Lavenergivindu

Energibesparelsen vil variere fra bolig til bolig. Eksemplene under viser hvor mye en vanlig enebolig på 150 kvadratmeter vil spare med en energipris på 1 kr/kWh. Prisen for selve vinduene er ikke med i regnestykket.

Bytte fra gamle vinduer, 2 glass m.luft, til vinduer ihht. TEK 10:

• Per m² vindu: 120 kWh/år, eller 120,- kr/år.
• For hele boligen (27 m² vindu): 3.240 kWh/år, eller 3.240,- kr/år.

Bytte fra vinduer ihht. TEK10 til vinduer i TEK17 og passivhuskrav:

• Per m2 vindu: 40 kWh/år, eller 40,- kr/år.
• For hele boligen (27 m2 vindu): 1.080 kWh/år, eller 1.080,- kr/år.

Enova støtter energitiltak i en markedsintroduksjon– når etterspørselen er lav og prisene høye. Støtten skal stimulere salget, slik at energitiltaket blir en etterspurt vare med lavere pris og mange leverandører. Vinduer er et godt etablert energitiltak. 

Du kan finne luftlekkasjer rundt vinduene ved å føre et tent lys langs vinduskarmene og vegg- og taklistene inne. Flammen vil blafre dersom det er trekk.

Hvis du bor i en bolig med isolerglassvinduer fra 80-tallet eller eldre, bør du vurdere å bytte vinduer. Du får mer kaldras og større varmetap jo eldre vinduene er. 

Det kan være lurt å hyre inn en energirådgiver som kan gjøre termografering i huset ditt. Energirådgiveren vil gi deg svar på om bytte av vinduer er et smart energitiltak for deg. Enova støtter energirådgivning. 

Hvis du skal pusse opp eller rehabilitere bør du skifte vinduer samtidig. Du kan få støtte fra Enova når du gjør flere tiltak og oppgraderer boligen til dagens energistandard eller høyere. 

Et godt vindu skal

• slippe inn mest mulig lys
• slippe ut minst mulig varme 
• slippe inn solstråler som kan redusere oppvarmingsbehovet
• reflektere solstråler som forårsaker overoppvarming
• være trekkfritt og gi god varmekomfort
• ikke forårsake uakseptabel kondens
• være sikkert i bruk

U-verdien angir hvor god varmeisolasjonen i vinduet er. Jo lavere U-verdien er, dess bedre er varmeisoleringen. Hvis du vet byggeåret for boligen, kan du finne den sannsynlige U-verdien til vinduene. Her ser du hvilke minstekrav og anbefalinger som byggeforskriftene har stilt opp gjennom årene: 

• Passivhus (NS 3700): 0,8
• Byggeforskrifter 2017: 0,8
• Byggeforskrifter 2010: 1,2 
• Byggeforskriftene 1997: 1,6  
• Byggeforskriftene 1987: 2,4   
• Byggeforskrifter på 60- og 70-tallet: 2,6  
• Byggeforskrifter på 40-tallet: 2,8  

• Velg vinduer med lik eller bedre U-verdi enn forskriftskrav (0,8). Dette er normalt 3-lags vinduer. 
• Velger du likevel 2-lags vinduer, bør disse ha varmkantlist for å unngå kondens og rim. 
• Vurder tiltak for å hindre utvendig kondens.
• Alle vinduer som selges i Norge skal være CE-merket. CE-merket betyr at egenskapene til vinduet er dokumentert, men ikke at det er tilpasset Norske byggeregler og værforhold. Derfor bør de viktigste egenskapene som varmeisolasjon, regntetthet og lufttetthet vurderes. Hvis du velger vinduer som er kontrollert av Norsk Dør- og vinduskontroll (NDVK) er produktet garantert tilpasset norske forhold. Da slipper du å sjekke egenskapene detaljert fordi NDVK stiller minstekrav. Oppgitt U-verdi bør uansett sjekkes, les ovenfor «Om U-verdi».
• Be om pristilbud og referanser fra fagfolk, dersom du ikke skal gjøre jobben selv. 
• Vurder om du skal rehabilitere det gamle vinduet ved å tette sprekker og bytte til nye tettelister, glass og rammer. Da slipper du å kjøpe nytt.

Norske vinduer produsert frem til og med 1975 og importerte vinduer til og med 1979, kan inneholde PCB. PCB er en av de verste miljøgiftene vi har, og PCB-ruter skal derfor leveres inn som farlig avfall til avfallsmottak. Returordningen Ruteretur AS har et landsdekkende nettverk av avfallsmottak, hvor du kan levere PCB-ruter gratis. 

På ruteretur.no får du mer informasjon PBC-ruter og avfallsmottak. Du kan også sjekke om din vindusleverandør ivaretar de krav som myndighetene stille