På denne sjarken slipper fiskerne å heve stemmen

Bent Gabrielsen har stoppet sjarken Karoline ved den første garnblåsen mellom snøkledde fjelltopper i Nord-Troms. Han og kompanjong Verner Nilsen trekker på seg oljeutstyret og går ut på dekk for å hale opp dagens første fangst av brosme, lange og uer. Før de starter den hydrauliske garnhaleren er det så stille på dekk at de hører bølgene som skvulper mot sidene på den grønne sjarken og skaper rolige, duvende bevegelser. Når de trekker været er det ren sjøluft de får i lungene.

Hvis du har vært på fisketur med en hvilken som helst annen sjark, vet du at sanseinntrykkene vanligvis er mer stressende enn dette. Dieselmotoren som går for å forsyne utstyret med kraft gir også eksos, støy og en during som forplanter seg i hele båten. Men ikke på Karoline. Den elektriske motoren er fri for både lyd, avgasser og vibrasjoner.

– Arbeidsmiljøet er den største fordelen med elektrisk motor, sier Gabrielsen med innestemme.

Nye lyder

Gabrielsen har fisket nesten hele livet og hatt egen båt siden tiårsalderen. Han startet med åpen båt, før han hadde flere mindre sjarker samtidig som han drev fiske på farens båt. Han har også vært maskinist og trucksjåfør på fiskemottak. I 2011 kjøpte han seg en speedsjark med kvote og ansatte eget mannskap.

I 2015, da han for første gang fisket med Karoline, oppdaget han lyder han ikke hadde lagt merke til før. Støyen fra spylepumpen. Raslingen fra garnet som hales inn. Klasket fra fisken som lander i rennen. Plasket når kollegaen kaster fisken i vannkaret. Måkene som skriker av glede når fiskeslo kastes over rekka. 

Forsker på Karoline

Fiskerikandidat Jørgen Vollstad fra Sintef er også med på fisket. Han hjelper til med slakt og sløying og måler de fleste fiskene som kommer om bord. Gabrielsen synes det er spennende med ny innovasjon. Nå er han i gang med å teste ut nedbrytbare garn som Sintef jobber med å utvikle. Men først og fremst forsker Sintef på Karoline fordi hun er verdens første sjark med elektrisk motor. Vollstad måler støyen om bord, og forbruket overvåkes kontinuerlig.

I tillegg til strømmen som Karoline får via ladekabel når hun ligger til kai ved Valaneset på Vannøya, har hun et dieselaggregat som kan brukes til å lade batteriene. Gabrielsen bruker dieselaggregatet på vei til og fra fiskefeltet, slik at han har nok strøm til å få den lydløse og eksosfrie opplevelsen når han haler garn og når han kommer inn til fiskemottaket. Sintefs målinger viser at Karoline bruker like mye eller mindre diesel enn tilsvarende sjarker på vei til felt, og ingen diesel under selve fisket.

Sintef-forsker Karl Gunnar Aarsæther mener hybridløsningen er ideell for garnfiskere.

– Større båter har gjerne en liten hjelpemotor, men en tradisjonell kystfiskebåt har bare én motor. Når de ligger på felt må de la motoren gå for å drive hydraulikken og kunne bevege seg litt. Det betyr at de bruker mer drivstoff enn de burde. Det blir som å gå på tomgang med en dieselbil, sier han.

Foreløpig er det ikke aktuelt å bygge en sjark som klarer seg utelukkende på strøm fra land. Dette på grunn av energibehovet når de skal til fiskefelt langt fra land.

– Men kanskje det blir aktuelt i fremtiden. Mye har allerede skjedd med både energitettheten og prisene på batteri siden Karoline ble bygget for tre år siden. Det er umulig å si når den utviklingen flater ut, sier Aarsæther.

Starter serieproduksjon

Kystfiskerne er inne i en periode med god fangst, men akkurat denne dagen er det magrere enn vanlig for fiskerne på Karoline. Første garnrekke går raskt om bord, og Gabrielsen går inn i styrhuset for å sette kursen mot neste blåse. Med en gang han kommer inn, trekker han oljebuksa ned. Han vil ikke ha fiskeblod i setet. Utenfor har Verner Nilsen begynt å spyle ned hele dekket.

Karoline skal holdes ren og pen. Hun er jo ikke hvilken som helst sjark. Gabrielsen vil gjerne beholde nybåtfølelsen, og det er nok ekstra stas å kunne vise frem en strøken sjark når forskere, politikere og journalister kommer for å se unikumet.

Da båtbygger Erik Ianssens firma Selfa bygget sjarken, var det en stor investering.

– Vi søkte om støtte fra Innovasjon Norge, men fikk beskjed om at prosjektet var for risikabelt, forteller han.

Det var jo ingen som hadde bygget en hybridsjark med el-motor før. Men Ianssen hadde bestemt seg.

– Tippoldefaren min startet firmaet i 1872. Skal du drive et firma så lenge, er du nødt til å tenke langsiktig. I 2008 var vi lei av å prate om bærekraft, da bestemte vi oss for å gjennomføre det. Vi ble nullutslippsbedrift og gikk i gang med å utvikle mer miljøvennlige produkter, sier Ianssen.

80 millioner liter diesel i året

Ianssen legger ikke skjul på at Karoline var et tapsprosjekt. Men hun var en prototyp og ikke noe han regnet med å tjene penger på. Han har ikke angret på investeringen.

– Da vi gikk lydløst ut Trondheimsfjorden for første gang, var det som å nå toppen av Mount Everest. Jeg har levert 800 fiskebåter, men noe sånt hadde jeg aldri opplevd før, sier han.

Nå setter han i gang serieproduksjon av sjarker bygget på Karolines lest. Han har startet et nytt firma som skal levere fremdriftssystem til både egen sjarkproduksjon og andre skip. Han er sikker på at det er de fleste nye skip bygges med elmotor om fem år. Målet hans er å redusere dieselforbruket i Norge med 80 millioner liter i året.

– Dette er ikke noe hokuspokus. Teknologien er kjent og prisene er på vei nedover. Det nye støtteprogrammet fra Enova har snudd opp ned på alt. Nå gjenstår det bare å få bort subsidieringen av diesel, sier Ianssen. Han mener at refusjonen av fiskernes dieselavgifter motvirker overgangen til mer klimavennlige løsninger. Fiskeflåten er den tredje største utslippskilden av CO₂ i innenriks skipsfart, etter passasjerskip og offshoreskip. 

Kan få hydrogen

Fisker Bent Gabrielsen har tatt til orde for kvotebonus for å få kystfiskerne over på renere sjarker.

– Det trengs nok insentiver, på samme måte som på elbiler. Jeg tror det mest effektive hadde vært en større kvote til båter med lave utslipp. Da ser fiskerne at dette er noe de vil tjene penger på, sier han.

Selv valgte han å kjøpe elsjark uten slike insentiver. Han tror likevel ikke at han er mer miljøbevisst enn den vanlige mannen i gata.

– Jeg er nysgjerrig på ny teknologi, og da jeg skulle ha ny sjark visste jeg at denne var i støpeskjeen. Først var jeg litt skeptisk, men da jeg fikk vite at fremdriftssystemet kom fra Siemens skjønte jeg at det var seriøst, sier han.

Da han kjøpte båten hadde han med i regnestykket at han kanskje måtte bygge den om til dieseldrift.

– Jeg tror ikke det er lett å selge en prototyp videre, så hvis den ikke fungerte som jeg ønsket var jeg innstilt på å bygge den om, sier han.

Han beholdt også den gamle sjarken som back-up i et år, men det viste seg å være unødvendig. Karoline, som er oppkalt etter Gabrielsens datter, har fungert over all forventning. Han vurderer likevel å bygge den om, i samarbeid med Selfa og Sintef. 

 – For å få den helt utslippsfri vurderer vi å bytte ut dieselaggregatet med brenselscelle for hydrogen, forteller han. Også det vil i så fall bli en verdensnyhet.

Lokal vindpark

Når dagens fangst er levert og Karoline kommer tilbake til hjemmehavnen i Valaneset, plugger Gabrielsen i kabelen så batteriene kan fullades til neste dag. På kaien står den elektriske varebilen hans. Om noen år står det kanskje også et hydrogenanlegg her, som kan produsere hydrogen med strøm fra de 18 vindmøllene lengre sør på øya.

Gabrielsen gikk i bresjen for de omstridte vindmøllene da han var ordfører fra 2007 til 2011. Vindparken ble en realitet, men Gabrielsen syntes det var nok å ha ordførerkjedet i fire år.

– Kontorlivet var ikke noe for meg, sier han og ser fornøyd utover den flytende arbeidsplassen sin.