Del din bil, del din kjole

- Hadde det ikke vært for at vi arvet en bil, hadde vi nok ventet med å kjøpe bil selv. De fleste jeg kjenner har ikke bil. Jeg trives med å bo i en by hvor en kan sykle og gå overalt og det finnes et godt kollektivtilbud, sier Ane Hagtvedt (30).

Hagtvedt sitter på kafe Nord på Fyrstikktorget på Helsfyr i Oslo, og forteller om sitt heller avslappede forhold til bilhold, og hvordan hun tror dette har blitt gjeldende for mange i hennes generasjon.

Det er svært sjelden hun bruker bilen, som står parkert utenfor huset som ligger fem minutter unna. Om bransjeekspert ved Stanford University, Tony Seba, får rett, er privatbilen snart historie. «Om 15 år er det like vanlig å eie en bil som det er å eie en hest i dag», har han sagt. 

Leier ut bilen på Nabobil.no

Før de tok over bilen i sommer fikk Hagtvedt og samboeren dekket bilbehovet gjennom Nabobil.no. Nabobil.no er en nettbasert delingstjeneste der vanlige folk kan både leie, og leie ut privatbilen sin. Nå er hun en av 5500 bileiere som leier ut bilen.

- Er det for å tjene litt ekstra dere leier ut bilen? 

- Jo, det er litt det, men mest av alt er det fordi vi bruker den så sjelden. Den står bare parkert utenfor huset, sier Hagtvedt. Hun understreker at hun liker tanken på den kan utnyttes av andre når hun ikke bruker den.

Hun er ikke alene om å ha bilen stående, en gjennomsnittlig privatbil er bare i bruk 4–5 prosent av levetiden.

- Jeg er opptatt av miljø, og synes det er spennende å være med på en ny trend som forhåpentligvis kan bidra til en holdningsendring. Per i dag er vi ikke kommet dit hen at delingsløsninger er et fullgodt alternativ til å eie, men det tror jeg vil skje i framtida.

- Morsomt å være med på ny trend

Nabobil.no startet i september 2015, to år etter har de over 100 000 registrerte brukere. Nye digitale plattformer sprer seg raskt. Et kjennetegn er at de tilbyr enkel tilgang til utleie av «underutnyttede ressurser», som for eksempel drillen som ellers bare hadde støvet ned i boden. Kjært, men nyfødt barn har mange navn, den tjenesten Nabobil.no tilbyr kalles delingsøkonomi, plattformøkonomi eller samhandlingsøkonomi.

- Forskjellen fra et klassisk bilutleiefirma er at vi ikke eier noen biler, vi fasiliteter bare leieforholdene, sier Lotte Børnick-Sørhaug, markedsansvarlig i Nabobil.no. 

Nabobil.no kobler privatbileiere med personer som ønsker å leie bil. Partene må selv møtes for overlevering, etter at Nabobil.no verifiserer at leietaker har gyldig førerkort og oppfyller øvrige krav som stilles. De tar 25 prosent av prisen for hver bilutleie.

- Hva er folks motivasjon for å bruke Nabobil.no?

- Økonomi er selvfølgelig en viktig motivasjon, både for de som leier ut og de som leier. Et annet argument er at det er enkelt og fleksibelt. Mange oppgir miljø. Andre trenger biler med attributter de ikke ellers har tilgang på i hverdagen, som varebiler, tilhengerfeste, flere seter. Så er det faktisk også de som rett og slett sier de synes det er morsomt å være med på en ny trend, sier Børnick-Sørhaug.

Selv om 60 prosent av brukerne bor i Oslo, har de biler i 200 kommuner. Gjennomsnittsalderen på brukerne er 37 år.

Billigere å leie enn å eie i 2030

Selv om Nabobil.no er nytt, har det lenge eksistert leiebilkollektiver. OBOS har nylig inngått et samarbeid med AVIS der de har biler plassert i to borettslag i Oslo, Kværnerbyen og Romsås. Planen er å utvide tilbudet til flere borettslag.

– Hvorfor vi gjør det? Det er helt åpenbart, vi tror færre og færre i byer ønsker å eie sin egen bil. Miljø er også et godt argument. Avis har god erfaring med dette i USA og England, sier Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektør i OBOS.

For en som er avhengig av bil i hverdagen er det fremdeles billigere å eie. Men analytikere i Morgan Stanley spår at kostnaden ved å dele vil bli lavere enn å eie allerede i 2030. Dette mye takket være innfasing av selvkjørende biler. Hva mener bilbransjen om dette, er de ikke bekymret for framtida?

– I et lengre perspektiv tror vi det er riktig at det vil selges færre biler. Men de bilene som selges vil få større utnyttelsesgrad enn det som er tilfellet i dag. Jeg tror at bransjen vil tilpasse seg og komme med nye løsninger. Omsetningen vil holde seg på omtrent samme nivå som i dag selv om salget går ned fordi service, vedlikehold og salg av nye løsninger vil øke, sier Øystein Herland, administrerende direktør i Volvo Car Norway AS. 

Men selv om analyser for trender i framtida viser at bilen har mistet status, og at færre vil eie bil, reflekteres ikke dette i dagens kjøpsstatistikker. Det ble registrert 154 603 nye personbiler i 2016, en økning på 2,6% fra året før. Det gjør 2016 til det tredje største året for bilsalg i historien, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Herland tror forklaringen ligger i bilsalget tradisjonelt følger konjunktursvingningene. Innlandsøkonomien har hatt positiv utvikling og har langt på vei kompensert for nedgangen i oljeøkonomien.

– Jeg tror derimot at bilsalget vil flate ut til tross for at den økonomiske veksten kan fortsette. Dette er forårsaket av nye mobilitetsløsninger. Vi kommer til å få autonome biler som fører til en problemløs integrering mellom privatbilisme og kollektive løsninger. Det store teknologiskiftet som finner sted innen hybrider og elektrifisering kan føre til at deler av markedet avventer å bytte bil fordi man ønsker større trygghet i sine valg. 

Nytt fenomen i arbeidsmarked og næringsliv 

Airbnb, Uber, weClean, Foodora og alle de nye plattform-selskapene  har skapt et nytt fenomen i næringsliv og arbeidsmarked. Dette fikk Regjeringen til sette ned et utvalg som skulle vurdere muligheter og utfordringer ved delingsøkonomien. Rapporten NOU 2017: Delingsøkonomien muligheter og utfordringer kom tidligere i 2017.

- Delingsøkonomi er en misvisende betegnelse siden det ikke snakk om å dele i ordets rette forstand, men om å leie ut tjenester eller ting for å oppnå profitt, sier Tor Wallin Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole.

Til tross for at han er kritisk til navnet, satt han da altså i delingsøkonomiutvalget.

– Foreløpig er delingsøkonomienes andel av BNP på et promillenivå, vi snakker om at vi må regulere det som om det var en elefant i rommet. Men det kommer til å øke, bærelemenet er tre faktorer, sier Andreassen, og ramser opp:

Det første er at markedet vil ha det, løsningene kan være både billigere, bedre og mer lettvinte. Det andre er at vanlige mennesker får mulighet til å tjene på ledige eiendeler som hytte og bil. Folk leier også ut ledig tid, for eksempel tilbyr lærere leksehjelp. Det tredje argumentet er miljø og bedre ressursutnyttelse.

– Hvilke næringer har grunn til å bekymre seg?

– De fleste vil vel helst unngå konkurranse og ikke slippe nye haier til i andedammen. Men som samfunn er det gjennom konkurranse vi kommer videre. Før var Kristin Krohn Devold fra NHO reiseliv negativ til Airbnb, nå sier hun at konkurransen har vært positiv. Konkurransen har ført til innovasjon for næringen – og det har hun helt rett i.

LO bekymret for delingsøkonomiens arbeidere

Trude Tinnlund fra LO representerte fagforeningene i utvalget. Hun var uenig i utvalgets konklusjoner, og var på et tidspunkt i ferd med å trekke seg.

– Delingsøkonomi er ikke et dekkende begrep. Både høyre- og venstresida omfavner fenomenet, men med ulikt utgangspunkt. Venstresida har ofte den grønne verdien, deling og utnyttelse av ting som utgangspunkt. For eksempel Nabobil.no, som har mye positivt ved seg. Høyresidens utgangspunkt er gjerne at de ser dette som en ny sjanse til å drive uregulert forretningsvirksomhet på, sier Tinnlund.

Tinnlund mente at rapporten tok for lett på arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, HMS (helse, miljø, sikkerhet) og skatt og avgift. LO, Unio, YS og Akademikerne sendte den dagen rapporten ble offentliggjort et felles brev til Statsministeren. I brevet ba de om handling med hensyn til Tinnlunds særmerknader.

– Vårt velferdssamfunn er et spleiselag. Utviklingen av denne forretningsmodellen kan undergrave de tre største inntektskildene til statsbudsjettet, sier Tinnlund. Den første er arbeidsgiveravgiften, siden selskapene hevder de ikke er arbeidsgivere. Det andre er skatt på inntekt. 

– De som utfører tjenester er selvstendig næringsdrivende og derfor ansvarlig for egen rapportering av inntekt og innbetaling av skatt.  Vi ser at ikke alle oppgir inntektene de har. Den tredje er moms, det er ikke skatt på tjenester mellom privatpersoner.

Filippa K leier ut klær

Selv om det ikke står et stort skilt med «klær til leie» i utstillingsvinduet til butikken til det svenske klesmerket Filippa K i Øvre Slottsgate i Oslo sentrum, så er det faktisk mulig. Klær i nøytrale farger henger oversiktlig på klesstativene. Her er det få flagrende gevanter eller blomster å se, snittet er enkelt og klassisk.

Butikksjef Evy Vikestad forteller at for 20 prosent av salgsprisen kan en leie klær i fire dager, det som kalles leasing.

– Vi får spesielt henvendelser fra folk som skal i bryllup og fra unge nyutdannede med lite penger som skal på jobbintervju, sier Vikestad.

- Hvorfor gjør Filippa K dette?

– Vi er opptatt av å framstå som miljøvennlige, og vi tror at leasing er noe det vil bli mer og mer av framtida. Varemerket til Filippa K er kvalitet og ikke massekonsum.

– Er det stor interesse for å leie klær hos dere?

– Ja, interessen er der, men foreløpig er det ikke så mange som vet om det fordi det er ganske nytt. De tilbyr også en ordning som heter Collect hvor en kan levere inn brukte klesplass som bare tar opp skapplass, og få 15 prosent rabatt ved neste kjøp. I Sverige har de egne butikker hvor de brukte klærne selges, mens i Norge gis klærne foreløpig bort til Fretex. 

Miljøbevisst millenniumsgenerasjon

Tilbake til Cafe Nord på Helsfyr er kaffen fortært, vi skal opp og se på den lille Toyotaen som stort sett står i ro og mak parkert på veien foran huset. Hagtvedt snakker om det hun ser på som typisk for hennes generasjon, i alle fall for omgangskretsen. I stedet for å eie større hus utenfor byen, foretrekker de mindre, sentrumsnære leiligheter. De verdsetter fleksibilitet og er opptatt av opplevelser fremfor å binde opp kapital i bil og bolig. Mange er også villige til å betale for mer bærekraftige produkter og tjenester.

Hagtvedt og omgangskretsen hennes passer godt inn i  hvordan rådgivnings- og revisjonsselskapet KPMGs beskriver millenniumsgenerasjonen i en rapport om hvordan folk vil leve i 2030. Millenniumsgenerasjonen er vokst opp med slagordet: Du er fri til å leve slik du vil. Endrede holdninger til det å eie og dele henger sammen med ønsket om autentiske opplevelser, frihet, fleksibilitet og sosial orientering.

60 prosent av Airbnb sine brukere tilhører millenniumsgenerasjonen, og når Hagtvedt er ute og reiser, er hun av dem som ofte bruker Airbnb og Uber. Hun har også leid ut egen leilighet på Airbnb. Og det er ikke blant millenniumsgenerasjonen en finner klimaskeptikerne.

– For vår generasjon er klimaendringene blitt en del av hverdagen. Det er ikke noe vi kan velge å ikke forholde oss til, sier Ane Hagtvedt.