Generasjon innovasjon

Tunge regndråper plasker i bakken utenfor VilVite i Bergen, slik det ofte gjør i Bergen, og slik det trolig vil gjøre enda oftere i 2050. Inne på VilVite diskuterer en gruppe ungdommer hvordan de kan bygge en værballong som kan sendes opp gjennom skyene, helt til troposfæren. En annen gruppe er i gang med å bygge en modell for en landsby på Mars.

Kanskje kommer disse ungdommene til å være med på å utvikle teknologi som kan løse noen av utfordringene vi vil møte fram mot 2050. De er ungdomsskoleelever fra ulike skoler i Bergen, og er valgt ut til å delta på et talentprogram fordi de er spesielt dyktige og interesserte i naturfag og matematikk. De jobber med prosjekter knyttet til verdensrommet, klimaforskning, teknologi og medisin. Fire av ungdommene deler her noen tanker om hvordan livet er når de nærmer seg 50.

Teknologi: Bedre kommunikasjon kan løse verdensproblemer

Johan Sebastian Knutsen-Marøy (15)

Vi bygger en kvadrokopter-drone med kamera, for lek og fotografering. I en verden med kompetente lærere på barneskolen vil en hvilken som helst sjuendeklassing kunne bygge sin egen drone.

Med ny teknologi og internett for alle kan vi oppnå verdensfred og utrydde hungersnød. Om 30 år tror jeg vi har et verdensspråk, forhåpentligvis engelsk, som alle mestrer fordi det er nødvendig for internasjonal handel. Når alle kan kommunisere med hverandre tror jeg det skal mer til for at kriger og konflikter oppstår, og at vi får større oppmerksomhet på urettferdighet og dårlige arbeidsforhold.

Med stadig mer populistisk politikk vil politikerne måtte kjempe mer for velgerne. Fordi folk flest faktisk ønsker en bedre verden, vil politikerne gjøre noe med problemene. Jeg vet at dette er naivt optimistisk. Jeg tipper at det er 70 prosent sannsynlighet for at jeg tar feil, men jeg velger likevel å være optimist.

I 2050 tror jeg at vi har kortere arbeidsdager og ferierer mer enn i dag. Jeg tror at alle får dekket grunnbehovene sine, og at de som jobber har bedre vilkår. Jeg tror at noen yrker forsvinner, men at vi får større behov for psykologer. Når vi ikke trenger å jobbe slutter hjernen å fungere normalt, og vi får tid til å lure på hva som er vitsen med å leve. Selv jeg kan få angst av det, når jeg kjenner etter. Jeg driver med musikk og skuespill, og håper at det fortsatt vil være et marked for det i 2050. Men med dagens utvikling av internett og virtuelle hodesett er det sannsynligvis bare de 200 beste artistene i verden som kommer til å gjøre det bra.

Verdensrommet: Overbefolkning kan gjøre det nødvendig å flytte til Mars

Melina Sundfjord (15)

Min gruppe skal bygge en modell for en landsby på Mars. Den må bygges inne i en kapsel med et lukket økosystem. Derfor vil det være knapp plass, og det vil ikke være bare, bare å bo der. Jeg ser for meg at dette ikke nødvendigvis blir for de rikeste, men at det blir for de som er arbeidsomme og villige til å bidra til fellesskapet.

Jeg tror ikke at det er blitt vanlig å reise til Mars innen 2050, men utviklingen skjer fort. Det er jo bare 50 år siden det var stort å komme seg til månen. Jeg tror at det kan bli realistisk å starte en sivilisasjon på Mars hvis dagens utvikling fortsetter. På grunn av overbefolkning på Jorden blir det kanskje nødvendig. I starten vil det nok bli snakk om å teste det i liten skala. Det vil koste mye og ta lang tid å frakte de nødvendige materialene dit. Om det er verdt det, kommer an på hvilken utvikling Jorden går i.

Det er nå vi må ta valgene som avgjør hvordan det blir på jordkloden i fremtiden. Fortsetter vi som nå går det feil vei, men hvis vi gjør noen grunnleggende endringer blir det nok ikke nødvendig med landsbyer på Mars. Det har jo vært faser før også med store problemer som vi har klart å løse, men vi må ta tak i problemene med global oppvarming nå. Kanskje kan det skje noe brått som snur utviklingen i en uventet retning. Det har skjedd før, som da Trump ble valgt til president i USA. Går det galt, går det ut over oss som er unge. Med det fokuset som er på global oppvarming og miljø, er det noe jeg automatisk tenker på.

Medisin: Hvis man kan transplantere et hode, kan man gjøre det meste

Ingrid Natvik Rong (15)

Min gruppe har medisin som tema. Jeg har aller mest lyst til å finne en medisin for en sykdom som det ikke finnes gode medisiner for i dag, men det er jo begrenset hva vi kan få til uten legeutdannelse. I framtiden kan jeg tenke meg å bli lege og forske på nye medisiner.

Det villeste jeg har hørt om innen medisin, er at de skal prøve å transplantere et hode. Det er faktisk ikke usannsynlig. En russisk mann som heter Valery Spiridonov har meldt seg til å være første mann ut. Jeg tror også at det gjøres store fremskritt innen kreftforskningen, og at de kan finne tryggere måter å fjerne hjernesvulster på. I dag lager man proteser av plastikk, men i framtiden kan det være at de kan lage falsk hud, og jeg tviler ikke på at de kan bruke skjeletter på nytt. Jeg tror at man kan framstille en falsk arm som virker helt fint.

Hvor de etiske grensene går? I mitt hode skurrer det litt om man for eksempel tar en arm fra en død person og bruker den på nytt. Men hvis det er den beste løsningen, er det kanskje også det riktige å gjøre. Jeg synes utviklingen innen medisin er kjempespennende, men også helt absurd. Hvis man kan transplantere et helt hode, vil det sikkert også bli stadig mer vanlig med plastisk kirurgi. Om det blir slik at alle kan gå til fastlegen sin og be om et nytt ansikt, tror jeg ikke at det vil være så viktig å ta vare på sitt eget fjes lenger. Da tror jeg at fokuset på utseendet kan bli mindre, og at presset på å være pen vil lette.

Klimaforskning: Om ikke Golfstrømmen snur, må vi gå på ski innendørs

Åsmund B. Reigstad (14)

Vi jobber med å utvikle en værballong som vi skal sende 30 kilometer opp i stratosfæren. Den skal ha kamera, GPS og utstyr til å måle trykk og temperatur. Vi skal sende den opp fra Hardangervidda, og når den kommer høyt nok opp vil den sprekke. Da vil det komme ut en fallskjerm, og når den kommer langt nok ned vil GPS-en begynne å virke og vi må følge med på hvor den lander.

Jeg har en liten drøm om å bli ingeniør og jobbe med data, mekanikk eller infrastruktur. Jeg liker å være med på å finne de lureste løsningene. I framtiden tror jeg at mye er automatisert, alle biler har automatgir, vi har selvkjørende biler og kanskje eier vi ikke egne biler. Mye vil være lettere i framtiden, og kanskje får vi mer fritid.

Jeg driver med langrenn på fritiden. Med global oppvarming kan det bli mindre snø, men jeg har også hørt at global oppvarming kan føre til at Golfstrømmen snur og at det vil bli kaldere i Norge. Det er jo temperaturen, og ikke nedbøren, som hindrer oss i å gå på ski. I Bergen går vi på rulleski og driver mye med barmarkstrening, men vi kan ikke konkurrere med østlendingene som har mer snø. Kanskje vi kan få innendørs anlegg i framtiden. Det er dyrt, men vi har jo allerede innendørs ishockeybaner og på Østlandet bygger de et innendørs skianlegg. Jeg tror ikke nødvendigvis at livet vil være så annerledes i 2050. Jeg tror de største gjennombruddene allerede har skjedd.