Hvem setter grensene for hva som er mulig?

Det er lettere å beskrive historien enn å si noe om framtiden. Noen prøver likevel, som Erik Øverland og det globale nettverket av framtidsforskere som han leder, The World Future Studies Federation. Nettverket ble stiftet av blant andre samfunnsforskeren Johan Galtung etter en framtidskonferanse for femti år siden. Den gangen laget de scenarioer for år 2000. Nå gjør de det samme for år 2050.

Noe kan vi allerede si ganske sikkert om framtiden. Øverland er ikke i tvil om at samfunnet i 2050 vil være sterkt preget av dagens akselererende fart på digitalisering, urbanisering, robotisering og endringer i transportsystemene.

– Det som er usikkert, er hvordan vi velger å forholde oss til disse endringene politisk, moralsk og etisk, sier han.

Erik Øverland anbefaler politikere å se 30 år fram i tid når de driver med transport- og byplanlegging. Da blir de mer kreative enn om de tenker på hva som realistisk i dag, for om 30 år kan det meste være realistisk.

Naturlig eller menneskeskapt

Forskernettverkets mål er ikke å spå hvordan fremtiden blir, men å lage ulike scenarioer for å gjøre det lettere for politikere å forstå hvilken framtid de kan styre samfunnet mot. I sommer var framtidskonferansen lagt til Jondal i Hardanger. Mellom fjorden og isbreen, i et tidligere tuberkulosesanatorium fra 1934, diskuterte forskere fra hele verden blant annet forholdet mellom det menneskelige og det teknologiske.

Hvis du er glad i science fiction-filmer har du sikkert latt deg skremme av kyborgene, en mellomting mellom menneske og maskin. Inntil nylig var det ren fantasi. I Øverlands 2050-visjon er det en reell mulighet. Mens filmer som «Tilbake til fremtiden» på 1980-tallet kunne forutse dagens smartklokker, store flatskjermer og droner, kan det i 2050 være vanlig med teknologi som vi fortsatt bare ser på film: elektronikk inkorporert i kroppen, kontaktlinser med dataskjermer og direkte tilkobling til internett fra hjernen.

Det er ikke nødvendigvis teknologien som setter grensene for hva som er mulig.

– Noen er veldig bekymret for at det menneskelige er under press. De mener at det finnes noe opprinnelig naturlig, som er bedre enn det som er menneskeskapt. Hvis dette skillet mellom naturlig og kunstig forsvinner, kan vi se for oss helt andre holdninger til hva som er greit å holde på med, sier Øverland.

Øverland synes vi er for konservative. Han mener at vi må forske og eksperimentere mye mer, ikke minst på bioteknologi som kan gjøre livene våre bedre. Da tror han også at holdningene vil endre seg. 

Politiske spørsmål

Professor Roger Strand ved Universitetet i Bergen mener på sin side at det er viktig å stille de moralske spørsmålene før vi eksperimenterer. Vi må også forstå at teknologiske, politiske og moralske endringer skjer samtidig og som følge av hverandre, mener han.

– For eksempel, tidlig på 1990-tallet kunne man så vidt se kjønnet på fosteret under ultralydundersøkelse. Da var det fortsatt et visst tabu ved å få vite kjønnet, man ville jo være like glad i barnet uansett. I dag er det vel ingen som skjønner at dette har vært et moralsk spørsmål, sier han.

Nettopp fordi holdninger og verdier endrer seg sammen med teknologiutviklingen, er det viktig å vurdere valgene på forhånd.

– Det er ikke sånn at vi må gjennomføre noe selv om vi har muligheten. Vi har noen grad av fri vilje, sier Strand.

Alt går ikke slik vi skulle tro

Strand har kontor i et 125 år gammelt hus på Nygårdshøyden i Bergen. Ved Senter for vitenskapsteori stiller han og kollegene hans etiske og kritiske spørsmål om forholdet mellom vitenskap og samfunn. Strand mener at teknologiutvikling burde være et viktigere tema i politikken, fordi det vil ha stor påvirkning på hverdagsliv, samfunn og hvem vi er.

– Politikere og velgere kan lett føle seg maktesløse når det blir snakk om ny teknologi, og se på teknologene som eksperter. Men ingen kan være ekspert på følgene av noe som ikke finnes ennå, mener han.

Noen utfall er det relativt lett å forutsi. Det kan la seg gjøre å finne ut om noe vil fungere etter formålet, for eksempel om førerløse biler vil gi færre trafikkulykker. Det er vanskeligere å spå bivirkninger på systemnivå, for eksempel om slike biler vil gi mer eller mindre trafikk. Nye muligheter kan styre utviklingen i uforutsette retninger.

– I utgangspunktet kan man tro at mer effektiv teknologi fører til lavere forbruk. Men særlig fra energisektoren vet man at det ikke nødvendigvis er slik. Mer effektiv teknologi kan åpne opp for nye bruksområder og bruksmønstre, som til slutt skaper nye ønsker og behov. Det skjedde ved overgangen fra dampmaskin til diesel- og bensinmotorer, da motoren ble så effektiv at det oppsto helt nye bruksområder. Kanskje øker bilbruken når bilene blir førerløse, og så blir ikke trafikken mer effektiv likevel, sier Strand.