Grønne lån fra KLP skal bidra til å redusere energibruken i offentlige bygg

- Dette tilbudet retter seg direkte mot våre eiere og kunder i offentlig sektor. Tilbudet skal gjøre det lettere for de å ta miljøvennlige og bærekraftige valg. Det å bidra til at kommunene tar best mulige miljøvennlige og bærekraftige valg når de skal gjøre langsiktige investeringer i offentlig infrastruktur er derfor viktig, forteller Carl Steinar Lous, leder for offentlig marked i KLP Banken.

Grønne lån utgjør et av flere virkemidler KLP Banken har innført for å fremme miljøvennlige og bærekraftige investeringer i kommunene og fylkeskommunene, og kan forstås som ytre lån med redusert rente til investeringer som er miljø- og klimavennlige. Gevinsten er 0,1 prosentpoeng i rabatt på lånet.

- Siden vi lanserte tilbudet i april har vi gitt ut lån på en halv milliard som er kvalifisert til grønn rente. Det er vi ganske godt fornøyde med, og i stor grad en bekreftelse på at det er behov for dette tilbudet i offentlig sektor, forteller Lous. 

Fokus på byggsektoren

Det er investeringer som kan kvalifiseres som klima- og miljøtiltak i eksisterende bygningsmasse, samt i miljøvennlige bygg, som står i fokus. Dette skyldes at det er i denne sektoren kommunene har størst direkte påvirkning.

- Bygg står for omtrent en tredjedel av både verdens energibruk og karbonutslipp. I Norge er de direkte utslippene mindre ettersom byggene her til lands i stor grad benytter elektrisitet fra fornybare kilder. Energibruken i norske bygg er imidlertid omfattende. Det brukes cirka 80 TWh energi i hele bygningsmassen årlig. Dette tilsvarer 40% av energiforbruket på fastlandet, sier seniorrådgiver Øyvind Moe i Enova, og legger til:  

- Bygg står også for en stor del av det maksimale effektuttaket i kraftnettet på kalde vinterdager. Flere bygg, befolkningsvekst, stadig flere elektriske artikler og elbiler gjør at det maksimale effektuttaket har økt raskere enn energibruken de siste årene. Ettersom kraftnettet dimensjoneres etter maksimalt effektuttak, gir økningen behov for svært kostbare investeringer i overføringslinjene. En annen konsekvens av økt energiflyt i eksisterende linjer er mer tap av energi ved overføring. I Norge er hovedsakelig klimagassutslippene relatert til bygningssektoren knyttet til materialvalg og hvordan aktørene gjennomfører byggeprosessene. 

- Lønnsomt for begge parter

Energi- og klimaplanene fra 2011 til 2020 viser at kommunene i gjennomsnitt har satt seg som mål å redusere energiforbruket med 16 prosent i formålsbyggene. Dette innebærer både kulturbygg, barnehager, skole, sykehjem og administrasjonsbygg. Hittil har kommunene i gjennomsnitt kun oppnådd 6,5 prosent energibesparelse, noe som vil si at det gjenstår relativt mye før man når dette målet.

Ifølge leder for Bank Personmarked i Storebrand, Caroline Johansen, er det lønnsomt for både den som låner og den som låner ut å tenke bærekraft og klima:

- Det er helt nødvendig å tenke bærekraft og klima for kommende generasjoner. Kapital forflytter seg også over til bærekraftige investeringer, og det gir et felles mål for både den som låner og den som låner ut. Bærekraft er (også) et viktig område for Storebrand, og vi ser at det er nødvendig med en bevisstgjøring om at bærekraft og kvalitet henger sammen. Svært mange av de gunstige lånene i dag er grønne og bærekraftige, nettopp for at de skal bli enkle å velge for forbrukeren.

Viktig sparringspartner

Energieffektivisering har vært et viktig mål for Enova siden oppstart. Organisasjonen gir i dag støtte til både energi-, effekt- og klimatiltak i bygg og områder. Lous forteller at Enova har vært en viktig sparringspartner fra dag én:

- Da vi begynte arbeidet ble det tydelig at vi var nødt til å tilegne oss mer kunnskap om ulike miljøtiltak for å kunne hjelpe kommunene til å ta bærekraftige tiltak. Etter hvert som vi mottok forespørsler fra kunder ble det også tydelig at det var greit å ha en partner som Enova med på laget som vi kunne diskutere med dersom det var behov for det. Det faktum at vi er lokalisert i samme by gjør selvsagt et samarbeid som dette lettere sånn rent praktisk også.

Ifølge Lous vil fokuset nå være på å få ordningen hundre prosent oppe å gå. Og å gjøre trygge og gode vurderinger som kan hjelpe kommunene til å ta bærekraftige valg: 

 - Da vi begynte å se på mulighetene for dette for cirka to år siden var det fordi kommunene selv uttrykte at dette var noe de ønsket. Per i dag er dette en god løsning, men det er ganske sikkert at ting vil bli seende annerledes ut i fremtiden. Når markedet endrer seg må vi også ta en vurdering på om tiltakene bør endres. Dette er et grensedrag som må vurderes kontinuerlig, avslutter han.