Havvind

Utviklingen til havs skjer raskt 

Mange av våre naboland har høye ambisjoner. I januar 2022 konkluderte Skottland en utlysing ved å gi tillatelser på totalt 25 GW havvind – med en stor andel flytende løsninger. Samtidig signaliserer Nederland en ambisjon om å nå 22 GW havvind innen 2030, mens Tyskland legger opp til å nå 30 GW i 2030.  EU har på overordnet nivå signalisert mål om 60 GW installert havvind innen 2030 og 300 GW innen 2050.  

Norske myndigheter åpnet i juni 2020 for havvind på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samlet kan det bli 4 500 MW produksjon på disse to feltene. Prosjektene på Utsira Nord skal bygges med flytende vindturbiner, en teknologi som er mindre utprøvd og dyrere enn bunnfaste installasjoner. Det forventes at snora klippes for produksjon på Utsira Nord først omkring 2030.

Med dagens priser er fortsatt store deler av en eventuell utbygging avhengig av elementer av statsstøtte. I Stortingsmelding 36 pekes det på Enova som et hovedverktøy, for å skape framtidig norsk verdiskaping knyttet til havvind.

Enovas rolle

Enovas tilnærming til havvind er godt forankret i teknologiutvikling som skjer uavhengig av løpende norske konsesjonsprosesser. At søkere i framtiden kan være aktuelle som konsesjonseiere er ikke nødvendigvis et utløsende element. Aktørene strekker seg fra teknologileverandører på enkeltteknologier til aktører som vil bli kommersielle kraftprodusenter med egne totalkonsepter i et globalt marked. Prosjekter Enova støtter kan vel så gjerne kvalifisere en teknologi som i framtiden blir aktuell utenfor New York som for en utbygging i Nordsjøen, men teknologiprosjektet Enova støtter, må realiseres i Norsk økonomisk sone.

Enova tilbyr støtte gjennom eksisterende virkemiddelportefølje for teknologiutvikling, både til flytende og bunnfast teknologi.  Støtte til forprosjekt er et naturlig første steg i forkant av eventuelle investeringsprosjekter, det være seg utbygging på norsk sokkel og de investeringer som vil følge av dette, eller utredning av teknologielementer som kan vi vesentlige forbedringer for framtidige utbygginger. Her kan Enova støtte utreding av både fullskala konsepter og enkeltelementer som kan bidra til kostnadsreduksjoner. 

Etablerte aktører av industriell karakter kan søke støtte fra Enova til utredning av store, innovative, havvindprosjekter. Ambisjonen skal være en kraftproduksjon på minimum 100 GWh/år. Denne typen store prosjekter er nødvendige for å drive en ønsket teknologi- og kostnadsutvikling i havvindmarkedet. Prosjektenes størrelse og kompleksitet gjør at de er kostnadskrevende å utrede. 

Det er varslet at Enova også vil få en rolle som forvalter av et tilbud til fullskala prosjekter.

Flytende havvind: 

Potensialet for fornybar energiproduksjon er stort i de norske havområdene. På mer enn 60 meters dyp er det bare flytende havvind som er aktuelt. Det er mye som gjenstår før kostnadene er nede på et nivå som konkurrerer med andre kraftproduksjonsløsninger. 

En flytende havvindinstallasjon består av flere komponenter som til sammen utgjør produksjonsenheten. Komponentene leveres fra ulike leverandører og må passe sammen i henhold til en rekke stedsavhengige forhold og spesifikasjoner.  

Gjennom større vindturbiner, bedre design av blant annet flytefundamenter og effektiv drift, kan kostnadene reduseres samtidig som effektiviteten øker. Med virkemidler rettet mot de ulike delene av flytende vindkraftteknologi, kan flere teknologiprosjekter innenfor flytende havvind realiseres. Økt volum av havvindinstallasjoner og stegvis læring og utvikling, bidrar til forbedret kvalitet og levetid på teknologiene. I sum senker dette energikostnaden og gjør havvind til en framtidig konkurransedyktig ressurs.

For utvikling av denne bransjen er det viktig med et rikt tilfang av mange ulike teknologier og leverandører. Per i dag finnes det flere titalls konsepter innen ulike teknologielementer for flytende havvind som konkurrerer om å bli industristandard innen sine segmenter. Konkurranse vil på sikt bringe kostnadene ned til kommersielt nivå. 

Bunnfast havvind: 

Enova kan støtte piloter på utvalgte enkeltteknologier og elementer som bidrar til kostnadskutt også for bunnfast teknologi. Dette er uavhengig av de kommersielle utbyggingene.

Norske aktører er godt posisjonerte 

Regjeringen ønsker at norsk industri kan ta del i det markedet som åpner seg, både som energileverandører og som teknologileverandører. Ikke bare i norske kystområder, men også globalt. Norsk leverandørindustri og olje- og gassnæringen har verdensledende kompetanse på sine områder. Dette gjør at norske aktører er godt posisjonert for å levere teknologi og produkter til et voksende internasjonalt marked innen havvind.

Teknologi-leverandører som har engasjert seg innen flytende havvind jobber på flere fronter:

• Vindturbin (WTG)
• Flytefundament
• Forankring
• Kraftkabel
• Lagringsteknologier
• Automasjonsteknologier inklusive digitalisering (digitale tvillinger)
• Fartøy (adkomst og service)
• Installasjons- og servicemetode
• Havneområder (transport og logistikk)

124,2 millioner fra Enova til Flagship-prosjektet 

Støtten fra Enova til Aker Solutions AS går til utvikling av selve flyteren og til å lage et konsept for masseproduksjon av betongkonstruksjonene i understellet. Det finnes i dag ikke industrialiserte prosesser for masseproduksjon av flytende havvindinstallasjoner.

Ny løsning for flytende plattformer 

Aker Solutions AS skal sammen med Iberdrola, Olav Olsen og andre selskaper fra Norge, Spania og Danmark teste ut ny løsning for flytende plattformer for vindkraft. Partnerne i Flagship-prosjektet har som mål å få bygget en pilotversjon som kan installeres og testes utenfor Karmøy. Prosjektet som har fått navnet Flagship (FLoAtinG offSHore wInd oPtimization) er delvis finansiert av EU (Horison 2020). 

Teknologien

Flagship-prosjektet egner seg for dybder fra 60 meter.  En turbin som leverer over 10 MW skal monteres på flyterkonseptet O-O-Star fra Olav Olsen. Flyteren kan produseres og forflyttes i veldig grunne farvann. Ved produksjon og forflytning fylles pontongene med luft som gjør at den ikke stikker lengre ned i vannet enn 6-8 meter. Betongkonstruksjon gjør at understellet kan produseres på mange steder i verden med lokale råvarer. Det gir teknologien større spredningspotensial. I tillegg til selve turbinen og flyteren, så vil forankring, kabling og styresystem være viktige elementer i prosjektet.

2,3 milliarder kroner fra Enova til Hywind Tampen

Støttebeløpet til Equinors prosjekt som skal bidra til å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med fornybar kraft, er det største fra Enova noensinne. Havvindparken som Equinor og de andre lisensoperatørene på feltene Gullfaks og Snorre ønsker å etablere vil bestå av i alt 11 flytende vindturbiner hver på 8 MW. Turbinene skal årlig produsere 384 GWh med fornybar kraft, som skal erstatte omtrent en tredel av gassen plattformene bruker i dag. Prosjektet vil dermed redusere CO2-utslippene med ca. 200 000 tonn hvert år plattformene er i drift. 

1,766 millioner kroner til uttesting av styringssystem integrert i flytende offshore vindturbin. 

Equinor ASA (Statoil ASA) ble I 2016 innvilget støtte til Uttesting og validering av tilstandsovervåkingssystemet Kongsberg EmPower (K-EmPower) ved Statoils flytende offshore vindturbin HYWIND Demo, med mål om å redusere antall uforutsette driftsstanser.

59 millioner kroner i støtte til pilotering av Hywind – Flytende offshore vindmøller

Equinor ASA (StatoilHydro ASA) ble i 2007 innvilget støtte til pilotprosjektet Hywind – Flytende offshore vindmøller. Prosjektet representerer en demonstrasjon av flytende offshore vindkraftproduksjon basert på en 2,3 MW turbin med årlig forventet produksjon i størrelsesorden 3,8 GWh. Piloten er lokalisert ved Karmøy.

Forprosjekter:

Trenger du mer informasjon om havvind?

Fra forskning

• Forskningssenteret Northwind
• Universitetet i Bergen sitt havvindsenter, Bergen Offshore Wind Centre (BOW)

Fra Regjeringen:

• Havenergilova
• Vindkraft til havs - tidslinje
• Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Fra NVE:

• Havvind i Norge