Karbonprising betraktes som hovedvirkemiddelet i klimapolitikken og treffer bredt i økonomien. Rasjonalet er at utslipp av klimagasser medfører kostnader for samfunnet, og derfor innføres CO2-prising og CO2-avgift slik at det ikke skal lønne seg med utslipp.
I lønnsomhetsanalyser
bruker Enova de priser som best reflekterer fremtidige prisforventninger, der
det er rimelig å inkludere en forventet økning i CO2-avgiften i
linje med Finansdepartementets skisserte prisbaner på CO2.
Ettersom
det blir dyrere å forurense så vil det lønne seg stadig mer å velge teknologier
og løsninger med lave utslipp. En konsekvens av det er at mange teknologier og
løsninger vil bli lønnsomme med mindre eller ingen støtte.
Økte
CO2-avgifter gir bedre konkurransevilkår for grønne løsninger, og
like konkurransevilkår grønne løsninger imellom. Konkurranse på like vilkår er
en viktig driver for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjon.
Økt
konkurransekraft for grønne løsninger gjør at Enovas fokus kan rettes mot de
utslippsfrie teknologier som enda ikke er ferdig utviklet eller
konkurransedyktige i markedet. Altså at man vil kunne redusere støtten til
tiltak som blir lønnsomme på bakgrunn av økte CO2-avgifter.
