- Effektene var større enn vi turte håpe på
Da containerskipet SC Connector la kursen mot Rotterdam i januar, markerte det passende nok et vannskille. For båten var – som den første av sitt slag – utstyrt med rotorseil og hybridelektrisk fremdrift.
Det er rotorseilet som gjør SC Connector så spesielt. Nærmere bestemt det faktum at skipet er bygget slik at det er i stand til å holde rutefarten uten å bruke hovedmotoren når det blåser.
– Kapteinen kan kløtsje ut hovedmotoren, og seile utelukkende på rotorseilene. Det holder – eller i noen tilfeller overgår – farten skipet vanligvis ville hatt, forteller Johan Christian Hvide, som er CTO i Seatrans, og prosjektleder for rotorseilprosjektet.
Selv om Hvide selv jobber i Seatrans, er SC Connector en del av flåten til Sea-Cargo. Sea-Cargo er et linjerederi, underlagt Seatrans, som opererer i Nordsjøen mellom Norge, Sverige, Nederland, Danmark, Polen og England. Selskapet drifter totalt ni skip.
Og fra og med januar 2021 er altså et av skipene utstyrt med rotorseil.
SC Connector er jo et laboratorium for seil på lasteskip i full skala, og et symbolskip.
- Johan Christian Hvide, CTO Seatrans
Luft og kjærlighet
At dette ble en realitet, var kulminasjonen av et flere år langt prosjekt, og et samarbeid mellom Sea-Cargo og det finske selskapet Norsepower som lager rotorseil. Batteripakke ble levert av Norwegian Electric Systems med batterier fra Corvus.
– Hovedutfordringen vår er den samme som hos de fleste andre industriaktører: Vi må slippe ut mindre CO2. Hvordan skal vi klare å gjøre jobben vi gjør like godt som vi gjør den i dag, men bruke mindre karbonbasert drivstoff? Hvordan får du skipet til å gå på luft og kjærlighet, spør Hvide retorisk.
For det er ikke mulig å komme unna fysikken. Det koster energi å få fraktet et skip over havet. Derfor ble det viktig for Sea-Cargo å se på alle mulighetene.
– Motorene som står i skipet fra før, ble byttet i 2015, og er allerede omtrent så effektive som det er mulig å få dem. Så selv om skipet ikke var nytt, var det ikke et alternativ å bytte til mer moderne motorer. Batterier var selvsagt et alternativ, men SC Connector kjører for lange linjer til at det er økonomisk mulig. Selv om dagens batteriteknologi ble solgt til prisen for råvarene som går inn i batteriet, blir det for dyrt når seilingsdistansen blir for lang, forklarer han.
Da ble løsningen rotorseil.
– Det er mye vind i Nordsjøen. Derfor kontaktet vi Norsepower, som spesialiserer seg på rotorseil, og begynte å grave i hvordan teknologien fungerte. Vi fant raskt ut at hvis vi skulle få energi fra vinden, var rotorseil den beste metoden. Skulle vi hatt seilduk, måtte vi ha hatt 3500 m2 med duk for å oppnå samme effekt som med rotorseilene, så det var aldri et reelt alternativ. Rotorseil ble enkelt og greit den enkleste og beste løsningen. For å seile er det bare å trykke på en knapp, forteller Hvide.
Tonn, ikke prosent
Det koster som nevnt energi å frakte last over havet, og energi koster penger.
– Det aller viktigste for at vi skulle gjennomføre et slikt prosjekt, var at dette skulle betale seg tilbake. Vi måtte spare mer penger enn vi brukte, forklarer Hvide.
Og akkurat det ligger de an til å gjøre.
– Det korte svaret er at det helt klart ser ut som vi oppnår de besparelsene vi ønsket. Det lange svaret er at vi fortsatt er tidlig i testingen av teknologien, og det er mange effekter vi ikke har finregnet på og verifisert ennå. Vi ser helt tydelig at vi sparer drivstoff og at skipet går mer effektivt uansett vær. Skipet holder også tiden sin, sier han.
Med det kommer han også inn på noe av det som er mest vesentlig for ham og selskapet.
– At vi fortsatt holder rutetidene våre, har en uvurderlig verdi. For det er jo der vi tjener penger, sier han.
Mange lurer på hvor mange prosent drivstoff de sparer på å bruke rotorseil framfor motor. For Hvide blir det feil måte å se det på.
– Det handler om tonn, ikke prosent. Et rotorseil lager en kraft som trekker skipet gjennom vannet. Seilet erstatter skyv-kraft fra propellen, som gjør at motoren må jobbe mindre, og dermed reduserer vi forbruket. Denne kraften er kun avhengig av vind og størrelse på seilet, ikke størrelsen på skipet. Setter man et lite seil på en stor båt, blir det en liten prosent. Men seilet erstatter like mange tonn drivstoff, forklarer han.
– Er vi nå et seilskip?
Å være først ute med ny teknologi bød også på noen spennende utfordringer. Først og fremst i byggefasen.
– Det var en del ingeniørkunst som skulle inn i dette. Vi måtte for eksempel ha mulighet til å legge ned seilene for å unngå broer og andre hindre. Vi hadde derfor behov for en mekanisme for å bikke seilene ned i all slags vær, slik at vi ikke ble liggende utenfor havnen i Rotterdam uten mulighet til å legge til, forklarer han.
Utfordringen, spør du? Vel. De trengte en robust løsning som fungerte hver eneste dag, i all slags vær. Denne teknologien fantes ikke ennå.
– Heldigvis hadde vi et godt samarbeid både med Norsepower, og flere lokale samarbeidspartnere som North Sea Handling, Marine Design and Consulting, og Norden Marine Bearings, slik at vi fikk denne funksjonen på plass. Nå er det bare å trykke på en knapp, så bikkes seilene bakover.
Også når skipet var i vannet, dukket det opp noen situasjoner hvor ikke alt var avklart.
– Regelverket for seil på lasteskip utviklet seg parallelt med prosjektet. Enkle spørsmål som «er det nå et seilskip?» og «har andre skip nå vikeplikt for oss?» dukket plutselig opp, forteller Hvide.
Og hvis du lurte, er SC Connector nå et seilskip, men den følger samme vikepliktsregler som andre lasteskip.
– SC Connector er jo et laboratorium for seil på lasteskip i full skala, og et symbolskip. Med de høye seilene er det nesten som om Statsraad Lehmkuhl kommer seilende. Det blir kanskje ikke helt det samme, men begge skipene er svært synlige iallfall, forteller Hvide lattermildt.
Stabilitet og tyngde
Nettopp de høye seilene har også gitt en annen gledelig bieffekt: Skipet er nå både raskere og mer behagelig å være om bord på.
– Alle som har vært på en seilbåt vet at seilet er oppe selv om man motorseiler, for å gjøre det mer behagelig. Slik er det her også. Seilene gir en stabilitet og tyngde som gjør at skipet beveger seg mindre. De trekker skipet gjennom bølgene, slik at hovedmotoren får avlastning, og derfor bruker mindre energi, forklarer Hvide.
Vesentlig mindre energi, faktisk.
– Vi hadde en dag i februar med 30 knop vind hvor seilene produserte trekkraft
tilsvarende 7 megawatt. Til sammenligning er hovedmotoren på 5,6 megawatt. Da vi den dagen kombinerte seilene med hovedmotoren på halv maskin, holdt vi 19,6 knop i 8–9 meter høye bølger. Det er en innmari god fart, sier han fornøyd.
Han forteller at uten seilene ville skipet holdt 5–6 knop, om ikke søkt ly.
– Målet er at skipet skal krysse Nordsjøen utelukkende ved hjelp av seilkraft. Av og til blåser det ikke, eller det er motvind, og da må vi dessverre brenne olje. Dette samspillet gir oss muligheten til å tilpasse hvor vi får energien fra etter forholdene.
Selv om dette var effekter de antok ville være til stede, ble Hvide fortsatt positivt overrasket over det han så.
– Siden ingen hadde gjort det før, visste vi ikke hvor store disse effektene var. Det vi ser, er at effektene var større enn vi turte håpe på.
En kommersiell vurdering
SC Connector og dets rotorseil bryter nå bølger på daglig basis. Sea-Cargos øvrige flåte bruker fortsatt tradisjonelle motorer. Det skal endre seg.
– Vi har lyst til å installere rotorseil på alle skipene våre, men det er en kommersiell vurdering. Vi forventer at innen en rimelig periode skal investeringen ha gitt avkastninger. Da er det mange vurderinger som må gjøres. Vi gjør for eksempel ikke en oppgradering på et skip som skal gi avkastning i løpet av ti år, uten å være sikker på at vi trenger skipet i 10 år til, forklarer Hvide.
Å være først ute skaper også en del nysgjerrighet innad i bransjen. Hvide forteller at han får mye spørsmål om rotorseilene. Og alle som spør, får samme svar:
– Jeg ber dem vurdere det sterkt. Det har helt tydelige gevinster, spesielt i områdene med gode vindressurser. Og det er jo dem det er flest av her i nord, avslutter han.