6 kjappe om fiskeri og havbruk: – Næringen må bygge ut landstrøm på alle anlegg
Produksjonsdirektør i Lerøy Midt, Frode Arntsen, ser etter energibesparende tiltak i alle ledd av produksjonsprosessen. Landstrøm, redusert dødelighet og lavutslippstransport er de viktigste grepene oppdrettsnæringen kan ta for å bli mer klimavennlig, mener han.
Sjømat er en av Norges viktigste eksportnæringer, men står samtidig for store klimagassutslipp. I denne intervjuserien stiller Enova seks kjappe spørsmål til ulike aktører innen fiskeri og havbruk. Spørsmål om hvordan næringen kan redusere energibruken og kutte klimautslipp på veien mot lavutslippssamfunnet. Denne gangen snakker vi med produksjonsdirektør Frode Arntsen i Lerøy Midt.
Hvorfor er det viktig at havbruksnæringen er opptatt av energibruk?
Vi er en stor næring i Norge, så det er viktig at vi går foran og tar miljø på alvor. Samtidig reduseres produksjonskostnadene når vi tar i bruk mer energibesparende løsninger. Vi markedsfører også laksen som et sunt og bærekraftig produkt – da må vi ta miljøtiltak på alvor.
Hvordan jobber dere med energi- og klimatiltak?
Lerøy Seafood Group har satt en rekke miljømål. I Lerøy Midt har for eksempel de ulike avdelingene egne prosjekter for å effektivisere forskjellige deler av produksjonsprosessen. På industri-siden arbeider vi med Enova for å energieffektivisere slakteri- og foredlingsanleggene våre. Vi har utført tiltak som har redusert både vann- og energiforbruket. På settefiskanleggene våre har vi installert ny teknologi for å resirkulere ferskvannet vi bruker i produksjonen. Gjenvinningsprosenten vår er nå på 97 prosent. På sjøanleggene arbeider vi med å gå over fra fossile aggregater til landstrøm. I dag går 83 prosent av alle anleggene på landstrøm, men ambisjonen er å øke dette til 100 prosent. Vi er også i gang med å bygge en ny fabrikk på Hitra med Enova-støtte. Med nye standardløsninger og tiltak for energieffektivisering har vi redusert fabrikkens opprinnelige årsforbruk av energi med 7 GWh per år. Det er enormt.
Hva er det viktigste oppdrettsnæringen kan gjøre for å kutte utslipp?
Næringen må bygge ut landstrøm på alle sjøanlegg. I tillegg er det viktig å oppgradere alle settefiskanlegg til resirkuleringsanlegg. Mer generelt må vi redusere dødeligheten på fisk, noe som vil gi større mengder mat til lavere energibruk. Med høy dødelighet går mye energi til spille. Så ligger det mye potensial i mer klimavennlige transportløsninger i næringen. Vi kan oppnå store utslippskutt ved å legge mer av fisketransporten over på båt, og elektrifisere servicefartøy og brønnbåter.
Hva skal til for at næringen i større grad tar i bruk energi- og klimaløsninger?
Vi ser at ulike støtteordninger ofte resulterer i innovative og klimavennlige løsninger. Påbud kan også hjelpe, men det er generelt bedre hvis næringen og myndigheter samarbeider om å ta i bruk klimateknologi. I kombinasjon med gode incentivordninger øker sjansene for at de innovative løsningene faktisk tas i bruk.
Hvilke aktører i bransjen er lengst framme på energi og klima i dag?
Marine Harvest har satset stort på gassdrevne fôrbåter og ny teknologi. I tillegg har vi i Lerøy fått skryt av Bellona for god miljørapportering de siste årene. Vi ligger også langt framme på landstrøm.
Hvordan ser havbruksnæringen ut i lavutslippssamfunnet i 2050?
I 2050 har vi tatt i bruk nullutslippsteknologi på transport, både til lands og til sjøs. Jeg tror videre alle sjøanleggene går på landstrøm. Og kanskje har vi utviklet kombianlegg hvor vindkraft og bølgekraft kombineres med fiskeoppdrett. I tillegg tror jeg vi har utviklet nye, mer klimavennlige helhetsløsninger for fôrproduksjon og emballasjetyper. Kort sagt vil alle ledd av produksjonsprosessen være mer klimavennlige og energieffektive.
