Nå festes de siste boltene på båten og samarbeidsprosjektet står med det fremst i utviklingen av slike fartøy. 

— Dette er svært viktig for både oss og næringen. Vi håper å kunne trekke gode erfaringer fra dette prosjektet, og bygge god kompetanse som igjen er med på å sikre fremtidige arbeidsplasser både lokalt og i Norge ellers, sier Paul Ingvar Dekkerhus, administrerende direktør i Moen Verft.

Når den hydrogendrevne båten sjøsettes i løpet av april eller mai, kan norsk maritim næring smykke seg med enda et hederstegn. 

Fra sped idé til nasjonal suksess

Båten er en katamaran og skal være en hydrogen-elektrisk hybrid, med et 276 kWh batteri og fire hydrogentanker.

Den er første av sitt slag i verden og kan bane bølger for at flere fartøy av samme slag kan følge i kjølvannet. 

— Det er alltid stas å ta del i et utviklingsprosjekt. Skal vi bidra til det grønne skiftet i maritim sektor må vi jo prøve, sier Robert Hanssen, som var prosjektleder i Moen Verft da Enova besøkte anlegget i fjor høst. 

Raskere fra idé til marked

Arbeidsbåten er et av mange fartøy som er støttet gjennom Pilot-E-ordningen.

Dette er en felles satsing fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Gassnova fra 2023, som skal bringe innovative energi- og klimaløsninger raskere fra idé til marked. 

—  Pilot-E stiller krav til tettere kobling mellom forskning, næringsliv og bruker, slik at ny forskning og utvikling innen energi- og miljøteknologi kan kommersialiseres raskere.

Det sier Trond Moengen, koordinator for Pilot-E.

Han har jobbet med Pilot-E helt siden oppstart 2016 og kjenner hvert prosjekt godt.

— Ved å kombinere finansielle støtteordninger fra både Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova, som er rettet mot hele utviklingsløpet «frem til champagneflasken smeller i skutesiden», gir vi mye større forutsigbarhet for deltagerne i konsortiene, og da reduseres den finansielle risikoen, sier Moengen.

— Det har bidratt til å mobilisere flere bedrifter til å gå sammen og brette opp ermene for å utvikle løsninger vi trenger, for å redusere utslippene og forbedre energisystemet i Norge. Og, samtidig utvikle de løsninger for det internasjonale markedet, sier Moengen.

Og legger til:

— Vi har gjennom disse årene fått frem mange vellykkede prosjekter i Pilot-E på denne måten. Det er vi veldig godt fornøyde med, sier han.

Samarbeid på tvers

Arbeidsbåten i Kolvereid er et godt eksempel på samarbeid på tvers av selskapsgrenser. For her står flere selskap bak produksjonen. 

Mange lokale og nasjonale leverandører er tungt inne i prosjektet: 

Moen Verft står bak byggingen av båten, mens designet er utført av Moen Design. Moen Marin er teknologiutvikler og prosjektleder for hydrogen-batterisystemene, og Hexagon skal levere tankene og Zem batteriene.

Sintef har ledet forskningsarbeidet i prosjektet, som startet som et initiativ fra fornybarklyngen Renergy (Renewable Energy Cluster).

Når båten er ferdig sjøsatt, skal den brukes av oppdrettsgiganten Salmar på havbruksanleggene nord i Trøndelag, utenfor Rørvik.

—  Utålmodige

— Vi var litt utålmodige fordi Midt-Norge ennå ikke hadde fått etablert noe Pilot E-prosjekt, sier mannen bak ideen, Thomas Bjørdal, daglig leder for Renergy. 

— Her, som i resten av landet var det ikke mangel på hydrogenambisjoner. Men uten et lokalt marked med både produksjon og tilstrekkelig potensial for etterspørsel hjelper det ikke med all verdens ambisjoner, sier han.

Og fortsetter:

—  Derfor samlet vi sammen aktører som kunne utgjøre en verdikjede for hydrogen som utslippsfritt alternativ til havbruksfartøy. Fra det regionale energiselskapet, hydrogenteknologiutvikleren, skipsdesign, verft og til sluttkunden, sier han.

Og avslutter:

— Samtlige hadde ambisjoner om innovasjon og utslippskutt, og ganske snart ble det enighet om at vi måtte samarbeide for å utvikle et slikt marked sammen i starten. Risikoen blir alt for stor uten et forpliktende samarbeid, det må være mer enn en luftig intensjonsavtale som knytter partene sammen.

Utslippsfri maritim transport

De tre aktørene bestemte seg for årlige utlysninger av støttepakker. I tillegg skulle utlysningen være tematiske.

Det første året, 2016, falt valget på «Utslippsfri maritim transport».

— I den første utlysningen hadde vi markedet for utslippsfrie ferjer i tankene. Det fikk vi prosjekter på, men vi fikk også mye mer.

Det sier Katrine Wyller, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

— Innovative aktører kom opp med prosjekter som involverte autonom kjøring og docking, og utslippfri godstransport via sjødrone. I senere utlysninger har vi utvidet med også nye tema, og har hele tiden forsøkt å legge listen høyt slik at aktørene må strekke seg og utvikle nye innovative løsninger, sier Wyller. 

Og legger til:  

— Dette er alltid en risiko; faren er at vi legger den så høyt at ingen tør hoppe. Slik har det ikke blitt. Tvert imot har vi sett at det har virket mobiliserende og flere aktører har funnet sammen for å klare å sette sammen riktige prosjekter.

— Og, de har lykkes. Og, dermed også vi i Pilot-E. Dette ser vi har gjort Pilot-E til en skikkelig utklekningsanstalt for gode og fremtidsrettede løsninger, sier hun. 

— Kostbart og tidkrevende

Ulik kompetanse og godt samarbeid på tvers er nøkkelen til slike prosjekt, understreker Mariell Ulla Toven, leder for forretningsutvikling i Moen Marin. 

— Det å gjøre ting selv er veldig kostbart og tidkrevende. Dersom man har en ordning som gjør at man både må og vil jobbe sammen, er det veldig positivt, sier hun.

— Dette er noe vi ikke hadde kunnet gjennomføre uten den risikoavlastningen vi fikk gjennom Pilot-E. En ting er det å bygge en båt, det kan vi. Men når vi også skal plassere ny teknologi om bord, bli kjent med teknologien og samtidig gjøre dette til en trygg arbeidsplass, tar det naturlig nok tid, sier Toven.

—  Måtte øke tempoet

Allerede i 2015 diskuterte de største aktørene i det statlige virkemiddelapparatet – Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova – hvordan de kunne øke farten på innovasjonen og teknologiutviklingen.

— Vi har alltid hatt et godt samarbeid oss imellom, men på et bestemt tidspunkt kom vi alle til samme erkjennelse: Ideer gikk i loop i en for tidlig fase. Det tok for lang tid å kommersialisere gode ideer. Vi måtte øke tempoet.

Det sier seniorrådgiver Anita Fossdal i Enova, og en av idéhaverne bak Pilot-E.

— Ulike faktorer i markedet begynte å stramme seg til. Vi hadde en oljekrise i 2014, diskusjonen rundt klimamål var i emning og derfor også utvikling av klimateknologi. Det var et stort og voksende marked for nye energi- og klimaløsninger, men vi så at markedet trengte litt ekstra drahjelp for å komme i gang med de mest ambisiøse og spennende prosjektene, forteller Fossdal. 

En raskere vei mot målet

Derfra var ikke veien lang fram til at ideen om Pilot-E vokste fram.

Gjennom en serie samtaler og møter på slutten av 2015, avtalte de tre statlige aktørene å sammen opprette et «Fast Track» for næringslivet inn mot teknologiutvikling og kommersialisering.

Denne «Fast Track’en» skulle bidra til at de virkelig banebrytende prosjektene fikk de aller beste muligheter til å lykkes.

— Gjennom Pilot-E løfter vi frem avgrensede og krevende samfunnsutfordringer knyttet til energi, klima og transport, og utfordrer næringslivet til å utvikle nye løsninger. Vår bestilling til norsk næringsliv er: Finn aktørene som har en brikke til puslespillet, etabler et partnerskap, involver kunde og søk støtte gjennom Pilot-E. 

Det sier spesialrådgiver Gry Kolbjørnsen Langbakk i Innovasjon Norge.

— Får du søknaden gjennom, er du langt på vei sikret statlig støtte frem mot introduksjon til markedet. Så fremt prosjektet når de leveransene og milepælene som er avtalt ved start, og at løsningen fortsatt kvalifiserer for støtte fra Enova. En prosess som vanligvis ville involvert mange utviklingstrinn og flere søknader til virkemiddelapparatet, sier hun.

Slik fremskynder Pilot-E kompliserte og viktige utviklingsprosjekter, ved å redusere aktørenes finansielle risiko.

— Alle som presenterer gode søknader, blir fulgt opp videre, avslutter Langbakk. 

Ny runde 

Nå ved begynnelsen av 2024 setter Pilot-E opp en ny runde med konkurranse. 

Denne gangen skal det handle om «Industriell karbonfangst og Kraft – på rett plass til rett tid.»

— Pilot-E er et spesialverktøy for å sette fart på de løsningene som samfunnet trenger for å omstille seg, samtidig som vi fremmer forskning av høy kvalitet og utvikler løsninger som næringslivet skal leve av i fremtiden, sier Anita Fossdal i Enova.

— Da må vi være tett på markedet og hele tiden sikre at utlysningene treffer der skoen trykker mest akkurat nå. Fra starten i 2016 har vi fulgt utslippsfri skipsfart fra de første pilotene til vi nå ser stadig flere som ser utslippsfrihet som eneste rette valg for fremtiden, sier hun.

Og avslutter:

— Nå flytter vi satsingen vår til nye områder som har behov for samlet drahjelp fra virkemiddelapparatet, og ser fram til å se flere grønne løsninger vokse frem fra et innovativt, norsk næringsliv. 

Søknadsfrist på den nye runden er 6. mars 2024, kl. 13:00.

Les mer om konkurransen her.