Ofte stilte spørsmål for "Elektrifisering av sjøtransport"
Søker må være den som skal gjøre investeringen som det søkes om støtte til, og søker må ha norsk organisasjonsnummer.
Skipet må enten være registrert i NOR eller NIS, eller kunne dokumentere at minst 1/3 av skipets anløp er til norsk havn eller at skipet opererer minst 1/3 av tiden i Norge og/eller i norsk økonomisk sone.
Ja, såfremt infrastrukturen er en forutsetning for elektrifisering av et konkret fartøy. Søknaden om støtte til infrastruktur må med andre ord komme samtidig med søknad om støtte til batteriinstallasjon i et fartøy. Eventuelt i form av en felles søknad om støtte til batteriinstallasjon i et fartøy. I de tilfeller hvor det er to ulike aktører som skal investere i henholdsvis fartøy og infrastruktur, så skal fartøy og infrastruktur omsøkes i separate søknader (med henvisning til hverandre).
Infrastrukturen må også oppfylle vilkårene for støtte til dedikert infrastruktur for alternative drivstoff som fremgår av programkriteriene.
Nei, programmet støttet kun elektrifisering av båter/skip.
Kun hvis fartøyene inngår i næringsvirksomhet og oppfyller kravet om minimum 10 000 liter redusert drivstoff per år.
Dette er mulig hvis alle fartøyene tilhører samme bedrift, altså har samme organisasjonsnummer. Og man søker om støtte til like tiltak i alle fartøyene. Det er imidlertid ikke alltid hensiktsmessig med en felles søknad for flere fartøy. Kontakt Enova for å avklare forutsetningene for ditt prosjekt.
Dedikert infrastruktur er infrastruktur som etableres for forhåndsidentifiserte virksomheter og er tilpasset deres behov. Infrastrukturen skal brukes enten eksklusivt eller primært av disse virksomhetene.
Infrastrukturen kan tilrettelegges for annen sekundær bruk, så fremt dette skjer på markedsmessige vilkår. Støttemottaker må oppgi forventet bruk av infrastrukturen. Både av de forhåndsidentifiserte virksomhetene samt realistiske anslag på forventet salg til eventuelle andre interesserte brukere.
Med eksklusiv bruk menes det at infrastrukturen kan være forbeholdt en eller flere virksomheter. Dette kan eksempelvis være hensiktsmessig i de tilfeller hvor det er begrenset tilgang til området hvor infrastrukturen skal etableres eller at de aktuelle virksomhetene trenger all kapasiteten til infrastrukturen. Primær bruk kan for eksempel bety at de forhåndsidentifiserte virksomhetene får prioritert tilgang til infrastrukturen i visse tidsrom.
Infrastrukturen kan tilrettelegges for annen sekundær bruk, så fremt dette skjer på markedsmessige vilkår. Støttemottaker må oppgi forventet bruk av infrastrukturen. Både av de forhåndsidentifiserte virksomhetene samt realistiske anslag på forventet salg til eventuelle andre interesserte brukere.