På veien mot lavutslippssamfunnet skal Norge kutte utslipp samtidig som næringslivet må skape nye verdier. Skal vi klare det, må mange av oss ta tøffe veivalg framover, viktige valg som fører med seg reell endring. For den første og kanskje største omstillingen må skje i hodene våre. Troen på at en omstilling er mulig. Troen på at en omstilling ikke bare er en nødvendighet, men en mulighet. Troen på at en omstilling er verdt det. Disse valgene må vi se på tvers av hele samfunnet, i næringslivet og hjemme hos hver og en av oss.
Godt i gang med omstillingen
Noen er allerede godt i gang med omstillingen. Faktisk begynner det å bli ganske mange som går foran og viser vei. Enova har daglig gleden av å samarbeide med en rekke av disse spydspissene og bidra til at prosjektene deres kan se dagens lys. I 2017 bidro vi til om lag 900 energi- og klimaprosjekter hos framoverlente bedrifter og offentlige virksomheter, og til drøye 8 000 energitiltak i norske hjem gjennom Enovatilskuddet. Tilskuddsordningen til boligeiere viser fortsatt god framgang, hvor vi fra 2016 til 2017 økte utbetalingene fra 119 til 165 millioner kroner. Det er også bra fart på satsingen på utvikling av energi- og klimateknologi, hvor vi i 2017 innvilget støtte til 108 teknologiprosjekter.
Totalt investerte Enova 2,3 milliarder kroner i prosjekter i 2017. Dette er noe under snittet for de senere årene, og skyldes hovedsakelig at porteføljen for 2017 ikke inneholder de virkelig store teknologiprosjektene i industrien, som pleier å utgjøre en ikke ubetydelig del av Enovas årsresultat. Det er imidlertid ingen stor grunn til uro. Enkelte prosjekter tar lang tid å modne, og variasjoner mellom år er å forvente. Vi er i god dialog angående flere større prosjekter for 2018.
Fordi det er verdt det. For bedriftene, for klimaet og for vår felles framtid.
Summen av tallene er imidlertid ikke viktige i seg selv. Viktigere er den langsiktige betydningen, og endringen hvert enkelt prosjekt kan skape. For framtidens grønne løsninger må være markedets foretrukne valg, og det er denne markedsendringen Enova skal få til å skje. For lavutslippssamfunnet er ikke noe Norge kan regulere seg frem til eller skape gjennom subsidier, det må utvikles på en måte som er bærekraftig – også økonomisk. Dette må skje i et samspill mellom myndigheter og markeder, med et bredt sett av virkemidler. I dette bildet blir Enova en sentral drivkraft for omstillingen, og å skape markedsendring blir vårt viktigste virkemiddel.
Ny avtale, ny strategi
For Enova har koblingen mellom det enkelte prosjektet og morgendagens lavutslippssamfunn blitt enda sterkere og tydeligere det siste året. 2017 markerte det første året av en
ny fireårsavtale med Olje- og energidepartementet. Avtalen befester Enovas rolle som et virkemiddel både når det kommer til å kutte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor, utvikle framtidens energisystem og utvikle ny energi- og klimateknologi.
Vi ser at for kunne bidra til at Norge omstiller seg på best mulig måte, må også Enova omstille seg. Enova har en god historie å vise til med gode resultater, men vi kan ikke nødvendigvis bruke gårsdagens suksessoppskrift innen energieffektivisering til å løse dagens oppgave om klimakutt og teknologiutvikling. Derfor startet vi i 2017 et arbeid for å utvikle de effektive arbeidsprosessene som skal prege morgendagens Enova.
Enovas strategi slår vi fast at for å nå de ambisiøse målene i avtalen, må Enova ha det globale perspektivet. Det holder ikke å flytte utslipp ut av landet, Norge skal kutte utslipp. Parallelt med dette må Enova ha det langsiktige perspektivet, hvor langsiktige effekter er viktigere enn kortsiktige resultater. Vi må våge å satse stort nok og stå løpet ut. Samtidig skal vi skape livskraftig forandring her og nå. Enova skal derfor prioritere de teknologiene og løsningene som har størst potensial på veien mot lavutslippssamfunnet, men uten å bli langsynte: Arbeidet vårt skal gjøre en forskjell på kort sikt for den forandringen samfunnet trenger på lang sikt.
Luftslott inntar fysisk form
I 2017 har Enova vært med på flere slike løft, prosjekter som er spennende allerede i dag, men som kan ha uante effekter på sikt. I transportsektoren var fjorårets kroneksempel logistikkløsningen til Yara og Kongsberg Gruppen. Selskapene skal nå bygge et autonomt konsept på Herøya som skal sørge for at skip fortøyes, lastes og losses automatisk og elektrisk.
Dersom prosjektet lykkes, betyr dette kort og godt en ny tid for godstransport til sjøs
Containerskipet som skal bygges, Yara Birkeland, blir med det ikke bare verdens første hel-elektriske, men verdens første førerløse skip. Ideer som for få år siden var luftslott er nå i ferd med å bli virkelighet. Erfaringene fra Yara-prosjektet blir viktige i utformingen av et nasjonalt regelverk for autonome fartøy, og verden der ute følger spent med. Det er knapt mulig å overdrive potensialet dette prosjektet har for å drive utviklingen videre. Dersom prosjektet lykkes, betyr dette kort og godt starten på en ny tid for godstransport til sjøs.
Industrien tester nye løsninger
Heller ikke industrien hviler på gamle suksesser. Tidlig i 2017 introduserte Enova nye støttetilbud for utvikling av ny energi- og klimateknologi, deriblant støtte til pilotanlegg for å teste teknologiene. Eramet i Sauda er en av aktørene som har kastet seg på denne muligheten. Nå skal selskapet teste ut gassmotorer som skal omdanne ovnsgass til strøm og varme. Her kan vi også trekke fram NorMag, som skal bygge pilotanlegg for verdens første CO2-fri magnesiumproduksjon på Herøya. Enova ser med glede at prosessindustrien responderer godt på støttetilbudet og dermed driver utviklingen framover, både på vegne av seg selv og storsamfunnet. Vi har tro på at dette vil bringe flere teknologier ut i verden.
Stikkordet er innovasjon
I 2050 må vi leve, bo og transportere oss annerledes enn vi gjør i dag – uten klimagassutslipp. Det er bare 32 år igjen til 2050, så omstillingen haster. Norge er i gang, men det må kraftigere lut til. Utviklingen må gå raskere. Selv om det da blir viktig at vi som samfunn har fullt trykk på teknologiutvikling, må vi ha klart for oss at ny energi- og klimateknologi alene ikke vil være nok. Vi vil også være helt avhengig av at deler av livene våre blir organisert på en måte som gir atskillig lavere karbonavtrykk enn i dag.
Stikkordet her er uansett innovasjon: I tillegg til teknologisk innovasjon må vi se mer strukturell og sosial innovasjon. Strukturelt snakker vi om endringer i måten vi tilrettelegger samfunnets fysiske strukturer på, for eksempel hvordan vi plasserer boliger, offentlige tilbud, arbeidsplasser og fritidstilbud i forhold til hverandre. Sosial innovasjon handler om nye måter å tilfredsstille et samfunnsmessig behov på, gjennom nye typer markeder og forretningsmodeller muliggjort blant annet av ny teknologi. Ulike delingsøkonomi-løsninger som bildelingstjenester kan være eksempler på dette.
Det er når vi kombinerer disse typene innovasjon – for eksempel i form av bildeling av autonome kjøretøyer i framtidens by – at vi kan begynne å ane konturene av et lavutslippssamfunn der framme. Vi vet hvor vi skal, men vi kjenner ikke hele veien dit. Årlig bidrar Enova til at stadig flere norske virksomheter kan være med på å tegne dette veikartet. Det skal vi fortsette med også i årene som kommer.
Fordi det er verdt det. For bedriftene, for klimaet og for vår felles framtid.
