Lisa og Kristian fant et småbruk som trengte oppgradering, og skapte et klimavennlig drømmehus med lavt energibehov.
Det var mange ting som skulle stemme da familien på fire skulle finne stedet de ville leve i framtiden, men da småbruket på Inderøy dukket opp var de sikre på at det var akkurat her de ville bo.
Tenk også godt gjennom hvordan hverdagen skal løses praktisk, der kan gode og gjennomtenkte forberedelser gjøre en stor forskjell.
Råd for din bolig
Disse energitiltakene er aktuelle for hus bygd etter 1987:
Lavere energiutgifter, sunnere inneklima, bedre komfort og energimerke. Alt dette får du ved å etterisolere. Etterisolering gjøres ofte som en del av en større oppgradering, men også som enkelttiltak.
Selv om boliger bygget på 80-, 90- og 00-tallet regnes for å være nye, er mange for dårlig isolert. Du merker det gjerne på at gulv og vegger er kalde, eller at det trekker rundt dører og vinduer. Dårlig isolasjon kan i verste fall føre til fuktskader og råte.
Etterisolering gir høyere temperaturer på overflater som vegger og vinduer, slik at du slipper kaldras. Da kan romtemperaturen senkes – uten at komforten gjør det.
Ventilasjon er viktig for å sikre et godt inneklima. Da må den friske luften som kommer inn i huset ditt varmes opp. Installerer du balansert ventilasjon, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarmingen av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.
Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.
Ta kontroll over energibruken din ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Da slipper du å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?
De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Disse gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.
Deler du inn huset i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.
Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.
Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfanger, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.
God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, bør du derfor kontakte en energirådgiver. Han eller hun vil energimerke boligen, og lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og huset ditt. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.
I startfasen bør du også bestemme deg for ambisjonsnivået ditt. Flere mindre tiltak, som å etterisolere eller montere tettelister, er smarte for å kutte energiutgiftene og få bedre inneklima. Er du mer ambisiøs, med ønske om å oppgradere til dagens energinivå eller høyere? Enova gir støtte til oppgraderingen så lenge byggesøknaden er datert 01.07.1997 eller tidligere. Her er nivåene du kan oppgradere til:
- Energinivå 1: Oppgradering til passivhusnivå.
- Energinivå 2: Oppgradering til lavenerginivå.
- Energinivå 3: Oppgradering som innfrir kravene i TEK10.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler deg å hente tilbud fra flere. Du bør også ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Økonomisk hjelp får du gjennom Enovatilskuddet. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.
Har du spørsmål om energitiltak? Send e-post, chat med oss eller ring oss gratis på 800 49 003
Disse energitiltakene er aktuelle for hus bygd mellom 1960 og 1987:
Kalde gulv, luftlekkasjer rundt dører og vinduer – og høye strømregninger. Dette er typisk for deg som bor i et hus bygget mellom 1960 og 1987.
Hus bygget på 60-tallet er ofte isolert med 6-7 centimeter tynn glassvatt, mens andre ikke har isolasjon i det hele tatt. På 70- og 80-tallet ble det vanlig å isolere mer, og hus fra denne tiden har gjerne 10-20 centimeter med isolasjon. Dette er bedre, men fortsatt langt unna hvordan moderne boliger bygges.
Etterisolering gjøres ofte som en del av en større oppgradering, men også som enkelttiltak. Etterisolering gir høyere temperaturer på overflater som vegger og vinduer, slik at du slipper kaldras. Da kan romtemperaturen senkes – uten at komforten gjør det.
Ingen vil fyre for kråka, men uten solide vinduer blir det dessverre slik. Verst er det for deg som har gamle vinduer, eksempelvis isolerglassvinduer fra 70-tallet eller tidligere. Vinduene utgjør lite av den totale ytterflaten på huset, men eldre varianter har likevel skylda for cirka 40 prosent av varmetapet.
Moderne lavenergivinduer er sikre i bruk og gir godt lys. I tillegg gjør de slutt på ubehagelig trekk og kaldras.
Ventilasjon er viktig for å sikre et godt inneklima. Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du et balansert ventilasjonsanlegg, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarmingen av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.
Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.
Ta kontroll over energibruken din ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Da slipper du å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?
De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette er noe som gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.
Deler du inn huset i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.
Du kan ev. også installere et pris- og effektstyrt energilagringssystem. Et slikt system styrer de største energilagrene i boligen din i sanntid etter strømpris og husets totale strømbruk. Det gjør at du kan flytte bruken av energien gjennom døgnet uten at det går utover komforten i din bolig.
Les mer om «Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger»
Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.
Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfanger, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.
God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, bør du derfor kontakte en energirådgiver. Han eller hun vil energimerke boligen, og lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og huset ditt. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.
I startfasen bør du også bestemme deg for ambisjonsnivået ditt. Flere mindre tiltak, som å etterisolere eller montere tettelister, er smarte for å kutte energiutgiftene og få bedre inneklima. Er du mer ambisiøs, med ønske om å oppgradere til dagens energinivå eller høyere? Enova gir støtte til oppgraderingen så lenge byggesøknaden er datert 01.07.1997 eller tidligere. Her er nivåene du kan oppgradere til:
- Energinivå 1: Oppgradering til passivhusnivå.
- Energinivå 2: Oppgradering til lavenerginivå.
- Energinivå 3: Oppgradering som innfrir kravene i TEK10.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler deg å hente tilbud fra flere. Du bør også ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Økonomisk hjelp får du gjennom Enovatilskuddet. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.
Har du spørsmål om energitiltak? Send e-post, chat med oss eller ring oss gratis på 800 49 003
Disse energitiltakene er aktuelle for hus bygd før 1960:
Lei av kalde gulv, luftlekkasjer rundt dører og vinduer – og høye strømregninger? Ved å etterisolere huset får du en ny hverdag. Energitiltaket gjøres ofte som en del av en større oppgradering, men også som enkelttiltak.
Før 1955 var det vanlig å fylle tak og etasjeskillere med spon eller leire. Dette gir minimal effekt. Situasjonen ble bedre rundt 1960, da mineralull og glassvatt ble tatt i bruk. Men også dette er langt unna hvordan boliger bygges i dag.
Etterisolering gir høyere temperaturer på overflater som vegger og vinduer, slik at du slipper kaldras. Da kan romtemperaturen senkes – uten at komforten gjør det.
Ingen vil fyre for kråka, men uten solide vinduer blir det dessverre slik. Verst er det for deg som har gamle vinduer, eksempelvis isolerglassvinduer fra 70-tallet eller tidligere. Vinduene utgjør lite av den totale ytterflaten på huset, men eldre varianter har likevel skylda for cirka 40 prosent av varmetapet.
Moderne lavenergivinduer er sikre i bruk og gir godt lys. I tillegg gjør de slutt på ubehagelig trekk og kaldras.
Ventilasjon er viktig for å sikre et godt inneklima. Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du et balansert ventilasjonsanlegg, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarmingen av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.
Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.
Ta kontroll over energibruken din ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Da slipper du å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?
De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette er noe som gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.
Deler du inn huset i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.
Du kan ev. også installere et pris- og effektstyrt energilagringssystem. Et slikt system styrer de største energilagrene i boligen din i sanntid etter strømpris og husets totale strømbruk. Det gjør at du kan flytte bruken av energien gjennom døgnet uten at det går utover komforten i din bolig. Les mer om «Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger»
Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.
Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfanger, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.
God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, bør du derfor kontakte en energirådgiver. Han eller hun vil energimerke boligen, og lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og huset ditt. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.
I startfasen bør du også bestemme deg for ambisjonsnivået ditt. Flere mindre tiltak, som å etterisolere eller montere tettelister, er smarte for å kutte energiutgiftene og få bedre inneklima. Er du mer ambisiøs, med ønske om å oppgradere til dagens energinivå eller høyere? Enova gir støtte til oppgraderingen så lenge byggesøknaden er datert 01.07.1997 eller tidligere. Her er nivåene du kan oppgradere til:
- Energinivå 1: Oppgradering til passivhusnivå.
- Energinivå 2: Oppgradering til lavenerginivå.
- Energinivå 3: Oppgradering som innfrir kravene i TEK10.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler deg å hente tilbud fra flere. Vi anbefaler også at du tar en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Økonomisk hjelp får du gjennom Enovatilskuddet. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.
Har du spørsmål om energitiltak? Send e-post, chat med oss eller ring oss gratis på 800 49 003
Disse energitiltakene er aktuelle for deg som skal bygge nytt hus:
Legger du 5-20 centimeter ekstra isolasjon i gulvet, taket og ytterveggene er du på vei mot passivhusstandard. Varmen fra dere som bor i huset og de elektriske apparatene tas bedre vare på med god isolasjon. Det betyr at dere kan bruke mindre energi til oppvarming.
Luftlekkasjer og kuldebroer har skylden for at mange hus har varmetap, trekk og kalde gulv og vegger. Luftlekkasjer er varm luft som lekker ut og kald luft som trekker inn. Dette er ikke bare ubehagelig – det øker også risikoen for sopp og råte. Kuldebroer er felter i bygningskonstruksjonen med dårlig isolasjon, som blant annet fører til kondens. Med tett konstruksjonen slipper du dette.
U-verdien på vinduene inkludert karm og ramme avgjør hvor god varmeisolasjonen er. Etter dagens krav skal vinduene ha en U-verdi på 0,8 til 1,2. Velger du vinduer med U-verdi 0,8 vil varmetapet reduseres med over 30 prosent sammenlignet med minstekravet.
Du sparer både penger og miljøet hvis du velger en fornybar varmekilde. Hvis du installerer vannbåren varme når du bygger nytt, har du mange fornybare oppvarmingsløsninger å velge mellom. Det vannbårne systemet kan for eksempel kombineres med et solfangeranlegg. Da vil solen være med på å varme opp vannet som sendes rundt i huset.
Du får kontroll på energien som går til varme, ventilasjon og belysning med et varmestyringssystem. Systemet kan automatisk senke temperaturen på natta og når ingen er hjemme, og skru av lysene på dagtid.
Fremtidens bolig produserer mer energi enn den bruker. Du kan utnytte naturens egen energi ved å installere et solcelleanlegg eller et lite vindkraftverk. Strømmen du selv ikke bruker kan selges til nettselskapet når produksjonsanlegget er tilkoblet strømnettet gjennom en plusskundeavtale.
Det meste av varmetapet i gamle hus skyldes hull eller sprekker i bygningskroppen. Dette fører til ubehagelig trekk, som igjen gir stort behov for oppvarming. Tetting langs gulv, tak, vinduer og dører er skånsomme tiltak. I tillegg er det enkelt og relativt billig å gjennomføre. Noe av arbeidet, som for eksempel montering av tettelister, kan du gjøre selv.
Etterisolering av ytterveggene på verneverdige hus kan være problematisk, og enkelte ganger i strid med lovverket. Dette gjelder både for tre- og murhus. Et såpass omfattende tiltak bør du velge kun i samråd med fagfolk. For eksempel dersom veggene er så dårlige at de likevel må byttes ut.
Er ytterveggene i grei stand? Gå for etterisolering innendørs i stedet.
Legger du isolasjon i etasjeskillerne mot kaldt loft eller kjeller, får du bedre bokomfort og lavere strømregning. Dette uten at hjemmet forandres. Du kan velge å blåse inn isolasjonen i taket eller gulvet, slik at du slipper å demontere.
Vinduer er blant de viktigste fasadeelementene på verneverdige hus. Formatet, ruteinndelingen og listverket forteller hvilken stilepoke huset er fra. Selv om glasset er slitt og karmen har sprekker, kan rammen og listverket ha høy kvalitet. Derfor bør du ikke skifte ut vinduene uten videre. Hyr heller inn hjelp som kan svare på hva varmetapet skyldes – og hvordan problemet kan løses.
Er selve vindusglasset årsaken? Da må isolasjonsevnen forbedres, samtidig som det ytterste vindusglasset bevares.
Har vinduet bare ett glass, bør du montere et innvendig varevindu. Et lignende tiltak er å montere en ny vareramme på innsiden av vinduet. Det er U-verdien som bestemmer hvor god isolasjonsevnen er – jo lavere den er, dess bedre er det.
Har vinduet to glass, bør du skifte glasset i den innerste rammen med et vindu som har lavemisjonsbelegg (LE-belegg).
Er det trekk som forårsaker varmetapet? Løsningen kan da være å montere tettlister på vinduene og isolere mellom vinduskarm og vegg.
Må hele vinduet byttes, for eksempel på grunn av råteskader? Kontakt en glassmester som lager vinduer på gammelmåten. Riksantikvaren kan hjelpe deg å finne riktig håndverker.
Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du balansert ventilasjon, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarming av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.
Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.
Ta kontroll over energibruken ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Dette i stedet for å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?
De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.
Du som bor i enebolig har mulighet til å dele huset i temperatursoner med termostater. Med dette kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil det bli inntil 20 prosent lavere.
Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.
Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfanger, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.
Alle verneverdige hus har sin egenart, og må vurderes individuelt. Det finnes altså ikke ett svar på hva som er best å gjøre. Derfor bør utbedringer av en verneverdige bolig alltid starte med en helhetlig undersøkelse. Fagfolk bør kobles inn for å sikre at du gjennomfører de rette tiltakene på riktig vis. Disse burde ha god kjennskap om tradisjonell bygningsteknologi, håndverk og bygningsfysikk. En energirådgiver som har erfaring med slike hus kan undersøke boligen, og lage en energiplan på bakgrunn av disse undersøkelsene.
I startfasen bør du kontakte vernemyndigheten i ditt område, enten det er Byggesakskontoret eller Byantikvaren. Der vil du få svar på hvordan du skal forholde deg til lovverket. Dessuten er det lurt å lese Riksantikvarens veileder.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler å hente tilbud fra flere, og ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner og dokumentert erfaring med verneverdige hus.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Gjennom Enovatilskuddet får du økonomisk hjelp for de tiltakene du gjør som bygningsforskriftene ikke krever. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.
Her er energitiltakene du kan gjøre på egen hånd
Ta kontroll over energibruken din ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Da kan du regulere temperaturen og skru varmen av eller på. Dette i stedet for å varme opp hele leiligheten med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når du er bortreist eller ligger og sover?
De fleste nordmenn som bor i leiligheter får varmen fra elektriske panelovner. Moderne varianter kan kobles til varmestyringssystemer, noe som er relativt billig. Dessuten er montering og bruk lettvint. Med et slikt system kan du senke temperaturen i hele leiligheten eller i enkelte rom. Deler du inn leiligheten i temperatursoner ved hjelp av termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Enda bedre er det hvis du bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring. Da kan energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.
Med et mer avansert system kan du styre lys, tv, komfyr, kaffetrakter og så videre. I tillegg til å overvåke alarmer og varsle vaktsentral. Du styrer dette fra en sentral enhet i leiligheten, eller via mobiltelefonen. Har du to panelovner? Da kan en enkel styringsenhet for hver av dem være tilstrekkelig. Eldre ovner må imidlertid byttes ut med mer moderne varianter for at det skal fungere.
Har du en gammel vedovn i leiligheten? Du bør vurdere å erstatte den med en rentbrennende vedovn eller en moderne pelletskamin. En av fordelene med pelletskaminen, er at du kan mate den med pellets for ett til tre døgn av gangen. Termostatstyring gir dessuten økt komfort. Pellets er normalt rimeligere enn ved, og tar opp mindre plass. Husk å sjekke om pipeløpet er dimensjonert for pelletskaminer – hvis ikke kan pipa skades over tid.
Sprekker rundt vinduer og dører fører ofte til varmetap. Dette kan du fikse relativt enkelt – uten å be om lov fra styret i sameiet eller borettslaget. Løsningen er å montere tettelister og isolere mellom veggen og karmen på døra eller vinduet.
God planlegging gir best resultat. Hvis du vil gjøre enkelttiltak i din egen leilighet, har du mulighet til å kontakte en energirådgiver. Denne fagpersonen vil kartlegge boligen og finne luftlekkasjer gjennom termografering.
Er det behov for å gjøre mer omfattende tiltak, som å etterisolering, må du få med deg borettslaget eller sameiet. Du gjør lurt i å engasjere deg i styret, for blant annet å foreslå at dere søker kartleggingsstøtte hos Enova. Med det får dere god oversikt over hva som skal til for at bygningen blir energieffektiv. Tilbudet gjelder for borettslag og sameier med minst 10 enheter.
Har du planer om å kjøpe ny leilighet? Husk å spør om standarden på isoleringen og ventilasjonen. Dette har nemlig stor betydning for inneklimaet.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler å hente tilbud fra flere, og tar en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Borettslag og boligsameier får ikke støtte gjennom Enovatilskuddet, men kan søke støtte gjennom andre programmer.
Disse energitiltakene er aktuelle for hytter:
Har du høye energiutgifter på hytta? Er det kaldt på gulvet selv om du fyrer, trekk fra vinduene og istapper langs takrennen? Årsaken er at hytta slipper ut mye varme på grunn av dårlig isolasjon. Dette gjelder også nye hytter, fordi mange av dem er bygget etter minimumskravene. Du løser problemet ved å etterisolere.
Energitiltaket gjøres ofte som en del av en større oppgradering, men også som enkelttiltak. Deler av arbeidet kan du gjøre selv, som å isolere kaldloftet. Andre oppgaver bør du sette ut til fagfolk.
Etterisolering gir høyere temperaturer på overflater som vegger og vinduer, slik at du slipper kaldras. Da kan romtemperaturen senkes – uten at komforten gjør det.
Ingen vil fyre for kråka, men uten solide vinduer blir det dessverre slik. Verst er det for deg som har gamle vinduer, eksempelvis isolerglassvinduer fra 70-tallet eller tidligere. Du får bedre inneklima og varmeøkonomi hvis du bytter til moderne lavenergivinduer.
Gamle vinduer kan være av god kvalitet, selv om treverket ser stygt ut. Er dette tilfellet, bør du bli flinkere til å vaske og male jevnlig.
Ventilasjon er viktig for å sikre et godt inneklima. Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du et balansert ventilasjonsanlegg, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarmingen av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.
Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.
Ta kontroll over energibruken på hytta ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Da slipper man å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?
De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.
Deler du inn huset i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.
Mange varmer hyttene sine med eldre vedovner. Disse øker ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, men gir dårligere inneklima fordi de slipper ut sotpartikler. Bytt til en rentbrennende vedovn, og du får mindre utslipp og en mer energieffektiv varmeløsning. Den moderne vedovnen utnytter 80 prosent av varmen, mens den gamle har virkningsgrad ned i 50 prosent. Peiser utnytter bare 10-25 prosent av varmen.
Har du en oljekamin, kan den erstattes med en vedovn, pelletskamin eller en luft-til-luft-varmepumpe.
God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, bør du derfor kontakte en energirådgiver. Han eller hun vil energimerke hytta, og lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og hytta de. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.
I startfasen bør du også bestemme deg for ambisjonsnivået ditt. Flere mindre tiltak, som å etterisolere eller montere tettelister, er smarte for å kutte energiutgiftene og få bedre inneklima. Er du mer ambisiøs, med ønske om å oppgradere til dagens energinivå eller høyere? Enova gir støtte til oppgraderingen så lenge boligen ble bygget i 1991 eller tidligere. Her er nivåene du kan oppgradere til:
- Energinivå 1: Oppgradering til passivhusnivå.
- Energinivå 2: Oppgradering til lavenerginivå.
- Energinivå 3: Oppgradering som innfrir kravene i TEK10.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler deg å hente tilbud fra flere. Kanskje ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp?
Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Økonomisk hjelp får du gjennom Enovatilskuddet. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.