Gartneri
Norsk veksthusnæring har et stort behov for energi, særlig til lys og til varme. Høye driftskostnader knyttet til energibruk står for en vesentlig del av utgiftene for de fleste gartnerier. Det er mange gode grunner til å se på hvordan det kan tenkes nytt. Både på hvor mye energi man faktisk trenger å bruke og hvilke energibærere som bør velges. Det handler både om økt konkurransekraft i form av reduserte produksjonskostnader og ikke minst kan det være bra for miljøet både inne i drivhusene og utenfor. Oppsamling av energi, sentral varmestyring og luftvarmepumper er blant tiltakene som kan gi store utslag og redusere energibehovet.
Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter. Dette for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energiledelse bygger på de samme prinsipper som miljøledelse (ISO 14001).
Energidata fra strømmåler, klimacomputer og andre kilder krever ofte manuell uthenting og konvertering. Erfaringsvis blir denne typer oppfølging neglisjert over tid dersom det må gjøres manuelt. Et energioppfølgingssystem (EOS) med automatisk innsamling av data vil identifisere avvik og feil raskere. På denne måten eliminerer systemet unødvendige energitap. Data fra EOS-systemet kan kommuniseres til egne ansatte og samarbeidspartnere for å bidra til økt bevisstgjøring.
Energisparepotensiale
2-10% av den totale energibruken
Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne.
Klimacomputeren skal gi plantene optimale forhold. Computeren kan også utnyttes til smartstyring av temperatur og lys gjennom døgnet for å redusere energibehovet. En gjennomgang av forutsetninger og settpunkt kan finne feil og svakheter i klimastyringen.
Energisparepotensiale
2-10 % av den totale energibruken
Det kan være hensiktsmessig å utføre lysberegninger i anlegget. Gamle 400 W 230 volts HPS-armaturer bør oppgraderes til LED eller nyere generasjons HPS.
Energisparepotensiale
Ca 3 % av den totale energibruken
7-8 % av energi til vekstlys
Det anbefales å planlegge lysbruken, og å sette et tak på antall mol per dag med lys som plantene skal motta. Å måle lyskvaliteten om natten i ulike deler av veksthuset og installasjon av PAR (Photosynthetic active radiation) lysmåler kan bidra til å få god oversikt over energibruken.
Energisparepotensiale
Inntil 5 % av totalt forbruk
I veksthus avgis det mye fuktighet fra plantene til lufta. Dersom lufta blir ventilert for å holde luftkvaliteten på riktig nivå blir energitapet stort. Et avfuktings- og lufttørkesystem gjenvinner vannet fra lufta og leverer oppvarmet, tørr luft tilbake til veksthuset. Redusert utlufting reduserer energitap og tap av tilført CO2. Dette tiltaket kan med fordel kombineres med buffertank og varmepumpesystem.
Energisparepotensiale
2 liter vann per kWh (100 000 kWh for 1500 m2). Potensial for besparelse varierer fra ca 30kWh/m2/år for balansert ventilasjon til opp mot 70kWh/m2/år for de mest avanserte avfuktingssystemene.
Andre gevinster
Redusert forbruk av CO2 på grunn av mindre utlufting.
Energigardiner er et av de mest effektive tiltakene for å få ned energikostnadene. Gardinene gjør det mulig å slippe inn lys når sola skinner, og å isolere når utetemperaturen er lav. Har anlegget glasstak eller gjennomsiktige tak, anbefales doble isolasjonsgardiner – en gjennomskinnelig og en lystett – for å ivareta totaliteten i driftsmønsteret.
Energisparepotensiale
Redusert oppvarmingsbehov med ca 25-30 %
Det kan virke ulogisk å isolere sidevegger med lystette paneler, men ved å isolere de nederste meterne kan verdien av redusert varmetap være større enn lystapet.
Energisparepotensiale
10-20 % av varmebehovet
Andre gevinster
Reduserer forbruket av CO2 (på grunn av redusert utlufting)
En buffertank utjevner effektbehovet og gir større mulighet for å optimalisere CO2-forbruk og oppvarming. En akkumulatortank gjør det mulig å høste solenergi i sommerhalvåret for midlertidig lagring fra dag til natt.
Energisparepotensiale
12-15 % energi
Andre gevinster
Reduserer forbruket av CO2 (på grunn av redusert utlufting)
En varmepumpe henter omgivelsesvarme fra luft, grunnvarme eller selve drivhuset (tidsforskyving/buffering). Varmepumpens strømforbruk er bare en brøkdel av en elkjel og man kan få 2-5 kWh varme for hver kWh tilført varmepumpen. Effekten blir størst i kombinasjon med en buffertank, og et avfuktingsanlegg kan øke effekten ytterligere.
Energisparepotensiale
Minst 5-15 % av total energibruk
En gjennomgang av varmeanlegget er første steg til å identifisere energitap i forbindelse med oppvarming. Å gå over tilstanden på ringledninger og sirkulasjonssystemer er lurt. Finnes det dårlig isolerte ringledninger og ventiler i kalde rom er dette rene tap. I sommerhalvåret vil varmetap i drivhus og lagerrom være rene tap som kan medføre behov for utlufting og tap av tilført CO2. Det kan også være fordelaktig å fjerne tilkoblingen til varmeanlegget for avdelinger som ikke lenger er i bruk. Samt å oppdatere klimacomputere og øvrig automatikk.
Energisparepotensiale
2-5 % av varmeforbruket
