Introduksjon til energikartlegging
Denne veiledningen er ment som en introduksjon til kartlegging av energibruk i virksomheten din. Det finnes mer omfattende og standardiserte metoder for energikartlegging, som for eksempel «NS-EN16247 Energirevisjoner - Del 5: Kompetanse til energirevisorer» og «ISO 50002 Energirevisjoner». Se nærmere informasjon om standarder innen energiledelse på vår temaside om Norsk Standard.
Slik starter du arbeidet:
1. Definere og avgrense omfanget av kartleggingen. Hva skal være med, og hva skal ikke være med?
2. Skaffe til veie energifakturaer for de siste tre årene.
3. Tilgang til Elhub, nettleverandør eller leverandør av elkraft.
4. Oversikt over egne energimålere.
5. Flytskjema, blokkskjema, liste over prosesser og utstyr eller annen oversikt over eget bygg/anlegg
6. Eventuelle tidligere gjennomførte energikartlegginger
7. Oversikt over kjente forhold og parametere som påvirker bedriftens energibruk (justeringsfaktorer)
8. Oversikt over planer/prognoser/utvidelser som kan påvirke framtidig energibruk
Er omfanget av kartleggingen tydelig definert?
Hvem utfører kartleggingen?
Intern ressurs? Ekstern ressurs? Rolle? Firma?
Å oppsøke de delene av bedriften hvor energien faktisk brukes er viktig for å kunne gjennomføre en god energikartlegging. Selv om mye kan gjøres fra skrivebordet er en befaring av anlegget sentralt for å få oversikt over utstyr, energimålere og potensielle energisluk. Er du lite kjent i disse delene av bedriften kan det være nyttig å ta en runde med vedlikeholdspersonell og/eller prosessoperatører.
Det kan være til stor hjelp å bruke sansene. Ofte kan det være nyttig å lytte, se og føle seg frem for å identifisere kilder til energitap. ‐
Kilde: Standard Norge
Hvordan forstå energibalanse?
Hvordan forstå energibalanse?
«Prosess» kan være en industriprosess alene, et bygg, et anlegg eller en hel virksomhet med både bygg, transport og industriell prosess. I prosessen nyttiggjøres energi for å fremstille produktet eller tjenesten som skal leveres. Målet er å bruke riktig energikvalitet* til riktig formål, og samtidig unngå at for mye lekker ut.
Å danne seg et bilde av energiflyten i prosessen synliggjør mengden energi som går inn i prosessen, hvilke ulike energibærere det er snakk om, og hvor mye som slippes ut til luft og vann, via f.eks. skorsteinen eller avløpet.
*Jo flere oppgaver energiformen kan utføre jo høyere energikvalitet har den. Energi med høyt kvalitetsnivå er eksempelvis elektrisk energi, mens varmeenergi har lavt kvalitetsnivå.
Del 2: Hvordan identifisere og estimere energibruk utenom normal driftstid (tomgangsforbruk)?
Data fra nettleverandør/Elhub eller eget SD-anlegg (Sentral driftskontroll) er gode datakilder for å identifisere tomgangsforbruk. Undersøk timesforbruket i helg eller andre perioder uten bruk/produksjon.
Er det samsvar mellom kartlagt tilført energi, formålsfordeling og identifiserte energitap?
Er det definert en eller flere hensiktsmessige ytelsesindikatorer (EnPI'er)?
Er det sett på variasjoner i energibruk over flere år? Hvordan er utviklingen i spesifikt forbruk de siste tre til fem årene?
Del 1: Liste over alle identifiserte tiltak
Listen bør inneholde følgende om hvert tiltak:
1. Tittel på tiltaket
2. Overordnet beskrivelse av tiltaket
3. Hvilke energibærere som blir berørt
4. Et anslag på hvor mye energi som bør kunne gjenvinnes, reduseres eller konverteres
5. En vurdering av endringer i effekt og driftstider*
6. Eventuelt andre gevinster som vannbesparelse, produksjonskapasitet, vedlikehold/levetid etc.
7. Anslag på investeringsbehov og antatt lønnsomhet
Se spesielt etter tiltak som kan redusere tomgang og energitap, eller om det finnes spillvarme som kan brukes til andre formål. Bruk oversiktene du har utarbeidet over tilført og brukt energi for å avdekke sparepotensialet i tiltaket.
* Hvor mye energi som brukes er produktet av effekt og hvor lenge effekten belaster. 10 timer med 10 kW blir for eksempel 100 kWh. Effekten påvirker dermed også energikostnaden. Reduseres effektpådraget reduseres også energibruken, og energikostnaden. Det samme skjer dersom tiden på den samme effekten reduseres.
Du vil kanskje oppleve at listen over potensielle tiltak blir større enn det du har kapasitet til å ta videre. Utfordringen blir da å avgjøre hvilke tiltak som skal prioriteres først. Å sortere aktuelle tiltak ut fra antatt «verdi for bedriften» og tiltakenes «kompleksitet» kan være både hensiktsmessig og relativt enkelt.
«Verdi for bedriften» vurderes ut fra hvor mye energi som vil kunne reduseres, gjenvinnes eller konverteres dersom tiltaket gjennomføres. Eventuelle andre gevinster bør også regnes med. Avhengig av hva som er viktigst for virksomheten kan sparepotensiale oppgis i effekt (kW), energikostnad (kr) eller klimagassreduksjon (kg CO2).
«Kompleksitet» kan vurderes ut fra flere parametere. Består prosjektet av kjent teknologi eller må det utvikles noe nytt? Er det en liten ombygging av prosessen, eller er den mer omfattende med for eksempel mye nedetid eller utvidet arealbruk? Vil tiltaket være rimelig eller kostbart å gjennomføre?
Lag gjerne relevante skalaer og terskelverdier for de to aksene i matrisen før du begynner prioriteringen. Alternativt kan du måle hvert enkelt tiltak opp mot hverandre. Merk at denne prioriteringen kun er ment for å avgjøre hvilke tiltak dere bør jobbe videre med først.
Har det vært bred involvering av ansatte og andre som kjenner anlegget godt i forbindelse med etableringen av en tiltaksliste?
Er listen over tiltak prioritert med en «Topp 10-tiltak» eller tilsvarende?
Har de prioriterte tiltakene fått en tiltaksansvarlig og en frist for når steg 5 skal være gjennomført?
Tiltak som prioriteres i steg 4 bør undersøkes nærmere og detaljeres videre. Dette er ofte den vanskeligste delen av en energikartlegging.
For hvert prioriterte tiltak bør man:
- Bekrefte at antatt energibesparelse er reell
- Detaljere en investeringsplan
- Forberede beslutningsunderlag eller behov for videre undersøkelser