Landtransport
Potensialet for å redusere utslipp av klimagasser i transportnæringen er stort, og tiltakene er ofte enkle å gjennomføre. Dette er tiltak som ikke går ut over effektiviteten eller leveringsdyktigheten, men som gir konkrete resultater og en bedre miljøprofil. Mange transportbedrifter som har hatt fokus på energiledelse viser til både reduserte drivstoffkostnader og bedre arbeidsmiljø.
Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter. Dette for å sikre gode prosesser for identifisering, prioritering, gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Fokus på energiledelse fører som regel til at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter. Selv om sertifisering ikke er nødvendig for å oppnå gode resultater. Energioppfølgingssystem (EOS) med f.eks. flåtestyringsverktøy, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring mm. inngår som viktige elementer i arbeidet med energiledelse. Data fra flåtestyringsverktøy gir nyttig informasjon om status for kjøretøy og kjørestil som kan benyttes til opplæring i øko-kjøring. For transportbedrifter kan parametre som tonn.km, vol.km, TEU (Twenty-foot-equivalent Unit), person.km være nyttige energiytelsesindikatorer.
Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken
Andre gevinster
Forbedret kultur og rutiner for sikkerhet, hviletid og andre lovpålagte rutiner.
Gode logistikkprogrammer som sikrer best mulig fyllingsgrad per lastebil og optimale kjøreruter med minst mulig tomkjøring utgjør en stor forskjell. Det å velge riktig bil til transportert volum og å fylle bilene med returfrakt gjør driften effektiv. Fyllingsgraden er viktig for å få lavest mulig energikostnad. Logistikkplanlegging gir ikke redusert forbruk per km, men reduserer antall kilometer kjørt for samme, eller større, volum vare. Dette er positivt for forbruk per tonn.km.
Energisparepotensial Avanserte ruteplanleggingssystemer kan redusere kjørte km med inntil 5-10 % i forhold til manuell planlegging.
Andre gevinster Frigjør kapasitet i driften.
Eksempler på øko-kjøring er «utrulling», optimalt girskifte, riktig nedbremsing, bruk av cruise control, rutine for sjekk av dekktrykk. For eksempel kan 0,2 bar for lavt dekktrykk utgjøre 3-4 % høyere drivstofforbruk. Det kan også vurderes å bruke motivasjon- og belønningssystemer for sjåførene. Da bør det fokuseres på å hjelpe de som underpresterer gjennom å dele erfaringer. Det anbefales å ikke bruke boggi når man ikke har tung last. Ekstra hjulsett gir økt rullemotstand og høyere drivstofforbruk.
Energisparepotensial
10-20 %
Andre gevinster
Bedre inntjening gjennom reduserte drivstoffkostnader, reduserte kostnader til reparasjon og vedlikehold, og mindre dekkslitasje. En forbedret arbeidsdag med bedre flyt, mindre stress og økt sikkerhet, samt mindre belastning på miljøet (svevestøv, NOx og CO2).
90 % av alle ineffektive kjøretøy kan tunes på mindre enn 15 minutter. Sett opp en serviceplan for alle kjøretøy, og ta vare på data fra service. Denne informasjonen kan brukes til å analysere og forbedre driftseffektiviteten for forskjellige maskintyper.
Energisparepotensial
3-6 %
Det er viktig å sjekke dekk for slitasje regelmessig. Usymmetrisk slitasje må rettes umiddelbart.
Energisparepotensial
For hver grad akslingen er ute av posisjon øker drivstoffforbruket med 3 %
Andre gevinster
Redusert vedlikehold og kostnader til dekk, samt økt sikkerhet.
Å redusere tomgangskjøring er viktig, spesielt om sjåføren overnatter i kjøretøyet. Se også tiltak for tilgang til elektrisk kraft til motorvarmer, kjøleaggregat og øvrig utstyr.
Luftmotstand, og dermed også drivstofforbruk, stiger med hastigheten. Hastighetssperre, ev. signal ved overhastighet begrenser den mest energikrevende kjøringen. Tiltaket har mindre verdi for sjåfører som bruker cruise control og som har stort fokus på egen kjørestil. Prisen for å installere hastighetssperre kan ofte være så lav som kostnaden for en ekstra time på verksted.
Energisparepotensial
Drivstofforbruket øker med ca 20 % om man øker hastigheten fra 78 km/h til 90 km/h.
Systemer for automatisk stopp reduserer tomgangskjøring, som typisk utgjør 5 % av totalt forbruk. Autostopp reduserer tomgangskjøringen med anslagsvis 10-20 %. Prisen for å installere automatisk stopp vil ofte begrense seg til 1 verkstedtime (ca 1.000 kr per kjøretøy).
Energisparepotensial
0,5-1 % av totalt forbruk.
For operatører med lokal distribusjon fra egen eller andres sentral kan elektriske varebiler være hensiktsmessig. Det samme gjelder om lastebilen har fast sted for hviletid når den ikke er i drift. For eksempel på terminal eller byggeplass. Ved å tilby elektriske tjenestebiler til og fra arbeidssted kan unødvendig kjøring med lastebil reduseres.
Energisparepotensial
Ca. 80 % for den delen av transport som konverteres fra forbrenningsmotor til elektrisk drift.
Andre gevinster
Redusert forurensing lokalt (støv) og globalt (CO2), bedre omdømme og miljøprofil, og lavere bompengekostnader.
Tilgang på elektrisk kraft til motorvarmere og drift av kjøleaggregat eller andre kraftkrevende komponenter ved lasting/lossing er viktig. Det er tidsbesparende og gir mindre slitasje på motoren.
Energisparepotensial
0,5-1 % (mindre tomgang ved oppstart)
Andre gevinster
Motorvarmer gir raskere oppstart – «Ready to operation».
