Mekaniske industrier
I sektoren mekaniske industrier har vi samlet virksomheter innen jern- og metallindustrien. Disse har både maskinverksteder og ett eller flere eller spesialverksteder som for eksempel smie, sveiseavdeling, plateverksted, skipsbyggeri mm
Energiledelse bør etableres som fundamentet i alle virksomheter for å sikre gode prosesser for identifisering og prioritering. Samt gjennomføring og dokumentasjon av energitiltak. Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimautslipp reduseres. Standard for energiledelse (ISO 50001) er en nyttig referanse å strekke seg etter. Dette selv om sertifisering ikke trenger å være et mål i seg selv. Energioppfølgingssystem (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), motivasjon og opplæring er viktige elementer for god energiledelse.
Energisparepotensial
2-10 % av den totale energibruken
Andre gevinster
Forutsigbare kostnader, struktur og kultur for forbedringsarbeid, i tillegg til økt konkurranseevne.
Lekkasjer fører til økt belastning på kompressorene og redusert levetid på utstyret. De oppstår ofte på rør, slanger, hurtigkoblinger, pakninger og ventiler. For å identifisere lekkasjer er det flere metoder man kan benytte seg av. Hvis det ikke er støy i lokalet kan man lytte eller benytte seg av lekkasjedetektor. Lekkasjeomfanget kan beregnes ved ikke kontinuerlig drift på følgende måte. Stenge en av kompressorene og se hvor lang tid det tar før trykket i anlegget synker. Gangtid i forhold til totaltid angir lekkasjetapet i prosent.
Energisparepotensial
5-15 % av elforbruket til trykkluft
Andre gevinster
Økt levetid på utstyr, reduserte kostnader og økt konkurranseevne.
Energibehovet til belysning kan reduseres ved hjelp av bevegelsessensorer og dagslysstyring (lysdemping). Dette reduserer både tiden lyset står på og det gjennomsnittlige effektbehovet.
Dagslysstyring forutsetter tilgjengelig dagslys, men ved å velge effektive armaturer (reflektorer) kan antall lyskilder reduseres. Riktig plassering av armaturene i forhold til lysbehov og regelmessig rengjøring er viktige tiltak.
Utskifting til mer energieffektive lyskilder, som for eksempel LED, bør også vurderes. Men husk at med LED på plass kan det være behov for andre løsninger for styring.
Energisparepotensial
10-30 % av elforbruket til belysning
Andre gevinster
Økt levetid på lyskilde og bedre lyskvalitet. God belysning forbedrer også sikkerheten og arbeidsmiljøet.
Behovet for ventilasjon kan reduseres gjennom bedre innkapsling av forurensende og varmeavgivende maskiner og utstyr. Samt innføring av alternative og renere prosesser/teknologi.
Energisparepotensial
Rundt 15 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 8 % av varmeenergi til ventilasjon
Andre gevinster
Bedre inneklima.
Ved å gjenvinne varme fra avtrekksluft reduserer man energibehovet for oppvarming av tilført friskluft. Forurensing i avtrekksluften, og praktiske forhold som avstander og plass kan begrense muligheten for gjenvinning, samt valg av type varmeveksler.
De mest brukte varmevekslere er kryssvarmeveksler, væskekoblet varmeveksler og roterende varmegjenvinner. Varmegjenvinning vil gi en liten økning i elforbruket til vifter på grunn av trykktapet i varmevekslere.
Energisparepotensial
Rundt 20 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 10 % av varmeenergi til ventilasjon
Varmetap i bygningskonstruksjonen kan reduseres gjennom etterisolering, og utskiftning av vinduer og kjøreporter. Å gjennomføre en termografering for å avdekke hvor varmetapet er størst er nyttig. Dessuten gir det dokumentasjon på at isolering og vindtetting er håndverksmessig utført. En slik kartlegging har best effekt på vinteren når det kaldt ute.
Ved lave temperaturer vil åpne kjøreporter gi kald trekk og forstyrre ventilasjonsbalansen i bygningen. Hurtigporter, automatisk lukking og luftport/luftgardin kan bidra til mindre varmetap.
Energisparepotensial
2-10 % av energibruk til romoppvarming
Andre gevinster
Bedre inneklima.
Unødig varmetap i rørsystem og fra kjelen skyldes manglende eller mangelfull isolasjon av rør, ventiler og flenser. Bruk av termokamera gjør det enkelt å kartlegge og synliggjøre varme flater. Når man skal velge teknisk isolering er det viktig at den tilpasses temperaturnivå og omgivelser.
Energisparepotensial
2-6 % av varmebehovet
Andre gevinster
Redusert fare for brannskader.
Spillvarme fra prosesser, kjølekompressorer og trykkluftkompressorer etc kan utnyttes til rom- og tappevannsoppvarming ved å bruke varmeveksler og eventuelt varmepumpe.
Energisparepotensial
2-20 % av energibruk til romoppvarming
Andre gevinster
Bedre inneklima.
Med gjennomtenkte løsninger for ventilasjon kan behovet for tilført friskluft reduseres betydelig. Vurder nøye hva som er nødvendig og effektivt for deres formål. Skal dere fjerne varmeavgasser kan det være lurt å gjøre dette ved å tilføre frisk luft i oppholdssonen. Så trekke av den forurensede luften i takhøyden (fortrengningsventilasjon). Med gode løsninger for punktavsugtett opp til der avtrekksbehovet oppstår kan dere redusere det totale behovet for tilført friskluft.
Energisparepotensial
Rundt 20 % av elforbruket til ventilasjon, og omtrent 10 % av termisk til ventilasjon
Andre gevinster
Bedre inneklima.
Behovet for ventilasjon vil normalt variere avhengig av produksjon og aktivitet i fabrikken. Behovstyrt regulering av luftmengdene kan gjøres ved hjelp av to-hastighetsmotorer eller frekvensomformere. Som regel finnes det også perioder hvor ventilasjonsanlegget kan slås helt av.
Gode rutiner for bytte av filter og rengjøring av komponenter er viktig, samt at settpunkt for tilluft er riktig.
Energisparepotensial
Dere kan redusere strømbruken til ventilasjon med rundt 40 %, og av varmeenergi til ventilasjon med omtrent 20 %.
