Denne innføringen er for små og mellomstore bedrifter som vil sette klima og miljø på dagsorden.
Energiledelse handler om å se muligheter
De fleste vil oppdage at det som regel også lønner seg økonomisk å se på energibruken i bedriften, og en forbedret miljøprofil kommer som en bonus. Det er heller ikke alltid omfattende endringer eller tiltak som skal til, men økt bevissthet og fokus på å identifisere områder som kan redusere energikostnader og gi et bedre klimaregnskap.
6 steg til god energiledelse vil vise hvordan man enkelt setter i gang en endringsprosess som kan gi store gevinster.
Hvorfor sette i gang med energiledelse?
6 steg for god energiledelse
Målsetting: tydelige mål for prosessen er verktøyet som gjør det mulig å systematisk skape en helhetlig energiledelse.
Organisering: forankring hos ledelse og involvering på tvers i organisasjonen er suksesskriterier, og sørger for bred og riktig kompetanse.
Kartlegging: energibruk må kartlegges og jobben med å identifisere hvor det er mest effektivt å sette inn tiltak gjør det enklere å ta gode beslutninger.
Handlingsplan: etablering av en handlingsplan som skal gi retning for, kontroll og styring av prosjektene som iverksettes.
Nøkkeltall: det er avgjørende for arbeidet med effektivisering av energibruken å ha oversikt over utviklingen, og det vil være til god hjelp for å avdekke hvor det er mulig å ta grep.
Evaluering: god oppfølging og rapportering av resultater gjør det enkelt å vurdere virkningen av innsatsen og kan føre til nye initiativer og målsettinger.
Resultater av god energiledelse
Målrettet og effektivt
Energiledelse trenger ikke å være komplisert, men det krever at bedriften setter ting i system, akkurat som med andre ledelsesprosesser. Dette kurset viser hvordan det er mulig å jobbe målrettet med å sette energi på agendaen på lik linje med andre områder i bedriften hvor det er etablert ledelsessystemer. Det kan være nyttig å se på hvordan bedriften allerede jobber med økonomi, personal og HMS. God ledelse på disse områdene følger ofte de samme prinsippene som energiledelse: Planlegging, gjennomføring, kontroll og evaluering. Følger bedriften de seks stegene som er beskrevet i dette kurset kan veien til god energiledelse være kort.
Dette kurset gir ikke bedriften en ISO-sertifisering, men for små og mellomstore bedrifter kan et enkelt system avdekke store muligheter for å effektivisere energibruken og gi bedre økonomi.
Innsatsen forankres best om det etableres tydelige og felles mål. Det er viktig at energiledelse er forankret i hele bedriften, og at ledelsen er involvert i å sette opp de konkrete målene. Når bedriften setter seg mål skal de være enkle, målbare og oppnåelige. Det skal være motiverende å se resultater av arbeidet og inspirerende for å øke innsatsen for å nå målene eller sette seg enda høyere mål.
Vi kan skille mellom kvantitative og kvalitative mål:
Kvantitative mål Kvantitative mål kan tallfestes i form av kWh, kW, CO2 etc. Det kan typisk etableres mål for energiytelse i form av indikatorer som kWh/tonn, kWh/m2, CO2/kWh etc. Kontinuerlig forbedring av energiytelse er et krav i standard for energiledelse ISO 50001.
Kvalitative mål Kvalitative mål beskriver aktiviteter som opplæring, energikartlegging, energioppfølging etc. Det kan etableres prestasjonsmål for kvalitet og omfang av ulike elementer innenfor energiledelsessystemet.
1. Målsetting
Presisjon i arbeidet
For å sette gode og presise mål må det være en kontinuerlig måling av effekten av tiltakene som iverksettes. Et Energioppfølgingssystem (EOS) er ofte et nyttig verktøy som gjør det mulig å følge utviklingen i arbeidet, men det er kun et hjelpemiddel og ikke alene svaret på et godt energiledelsessystem. Det er evnen til å sette i verk og gjennomføre tiltak, oppfølging og kontinuitet i arbeidet som er nøkkelen til å nå målene som er satt.
Et energioppfølgingssystem (EOS) sikrer oversikt og kontroll.
Det er mange fordeler med EOS, men den viktigste funksjonen er å gjøre det enklere å se helheten i energibruken. EOS kan være nøkkelen til å forstå energibruken og gi en detaljert oversikt. Det kan også legges inn budsjettkurver både for kWh og kroner slik at økonomien i tiltak blir tydelig. En kontinuerlig overvåkning avdekker hvor det er mulig å gjøre å minske energibruken, og samtidig gjør systemet det enkelt å oppdage feil og avvik som kan utbedres raskt og ikke føre til økte driftskostnader og unødvendig energibruk.
SMART-prinsippet
SMARTE er en liten huskeliste som gjør jobben med å sette mål litt enklere. Det skal være så tydelig og målbart at det er lett å kontrollere om målene blir nådd. Et tips for å sikre at målene revideres og får oppmerksomhet er å etablere et eget punkt i årsrapporten knyttet til bedriftens energibruk.
Her er en nærmere beskrivelse av prinsippet:
Spesifikt – Spesifikt betyr at målet er eksakt og gjerne relatert til en aktivitet. Absolutte mål kan gi en begrensning på aktivitetsmål eller produksjonsvolum.
Målbart – Målbart betyr at det er mulig å sjekke om mål og delmål er nådd. M'en kan også stå for motiverende. Husk å feire målseiere og/eller etabler andre belønningssystemer.
Akseptert – Målet bør også være akseptert av de involverte/ansatte. Målet skal være ambisiøst (noe å strekke seg etter), men samtidig oppnåelig. A'en kan også stå for attraktiv som betyr at bedriften virkelig ønsker å nå dette målet.
Realistisk – Målet må være realistisk å nå med tanke på potensial og tilgjengelige ressurser. Målet må også være relevant for de som er satt til å nå dem.
Tidsbestemt – Det må være angitt en tidsramme for når målet skal nås.
Enkle – Målene bør være enkle å kommunisere til målgruppen.
En tydelig strategi
Det kan være svært nyttig for å forsøke å formulere hva det overordnede målet med energiledelsen skal være. En slik øvelse gjør det tydelig hva bedriften ønsker å oppnå og hvilke konsekvenser strategien får både internt og eksternt. En effekt av å formulere en strategi er at den forplikter, og at den gjør det enklere å kommunisere målet med arbeidet i organisasjonen. Med en tydelig retning er det også lettere å se om arbeidsoppgaver og beslutninger er i samsvar med bedriftens mål. Et av målene med en slik strategi må være å få organisasjonen til å stille spørsmål ved innarbeidede rutiner og avdekke om det er mulig å tenke annerledes og nytt.
Eksempel på en slik formulering:
«Vi skal ha fokus på hvordan vi i alle ledd stiller spørsmål om hva vi kan gjøre for å gjøre virksomheten mer energieffektiv. Vi skal endre vår adferd og våre rutiner der det kreves, og vurdere om vi har samarbeidspartnere og underleverandører som bidrar til våre mål om energieffektivisering. Gjennom målrettet innsats skal vi realisere tiltak og kontinuerlig arbeide for å redusere vår energibruk. I den grad det er mulig skal vi benytte oss av fornybare energikilder, og vi skal i alle våre innkjøp av energikrevende utstyr tilstrebe å kjøpe den beste tilgjengelige teknologien.»
Hva kan være overordnede mål for energiledelse i din bedrift?
Eksempler på overordnede mål: Vi skal ha fokus på rutiner og atferd som kan gjøre bedriften mer energieffektiv. Vi skal benytte oss av fornybare energikilder der det er mulig, og tilstrebe å kjøpe den beste tilgjengelige teknologien. Vi skal innføre EOS, og få bedre oversikt over energibruken i bedriften.
Hvilke energisparingstiltak ser du for deg at din bedrift kan innføre?
2. Organisering
For å etablere energiledelse som et satsningsområde er det viktig å ha riktig og tilstrekkelig kompetanse. Ofte er den nødvendige kompetansen tilgjengelig i bedriften, men det kan også være behov for å involvere ressurser og rådgivere eksternt.
Den første brikken som må på plass er en intern energiansvarlig. Valget av denne posisjonen er ofte avgjørende for det videre arbeidet. Det bør defineres som en aktiv rolle og innebære et tydelig mandat for å være på jakt etter forbedringspotensial og gode løsninger for en effektiv og bærekraftig produksjon. Den energiansvarlige må ha tilgang til all nødvendig informasjon om energibruk i bedriften, og være i stand til å se helheten i virksomheten. Det er viktig at arbeidet foregår på tvers av avdelinger og omfatter hele organisasjonen.
Den energiansvarlige skal være ansvarlig for at det etableres handlingsplan, sørge for god oppfølging og løpende informasjon og evaluering av tiltakene som iverksettes. Det er heller ikke nok med bare gode intensjoner. En energiansvarlig må ha kompetanse, myndighet, fullmakter, tilgang til nødvendige verktøy og ikke minst økonomiske ressurser som kreves for å ivareta og gjennomføre oppgaven.
Bruk alle interne krefter
Det er viktig å involvere flest mulig i arbeidet med energiledelse, ikke bare fordi det gir en god forankring, men fordi medarbeiderne ute i bedriften ofte er de som er nærmest prosess og energibruk. Det er praktisk erfaring som kan være til stor nytte.
Å etablere møteplasser hvor denne erfaringen kan høstes fører ofte til en mer omfattende bruttoliste av forslag og tiltak som bør vurderes. Gi de ansatte mulighet til å komme med ideer, tanker og innspill gjennom workshops, brainstorming eller noe så enkelt som en forslagskasse.
Hvordan sette sammen en energiledelsesgruppe?
I en bedrift er det som regel mange faktorer som spiller inn på samlet energibruk, og forskjellige arbeidsprosesser og avdelinger vil ofte ha forskjellig tilnærming til energiledelse. Det er likevel ikke nødvendig å starte et stort prosjekt med mange involverte fra begynnelsen. Start med å forsøke å velge representanter fra områder som vil ha stor innflytelse på valgene som skal gjøres. En god løsning kan være å etablere mindre grupper som kan jobbe med delprosjekter og avløses av andre grupper etter hvert som tiltakene er gjennomført.
Forsøk å finne ut hvor og hvem i bedriften som kan ha relevant erfaring og nyttige innspill:
Energiledelse er en levende prosess
Det er ikke slik at gruppen som starter arbeidet med energiledelse alltid har den optimale sammensetningen. Underveis i kartleggingen av energibruk kan behovet for kompetanse være spisset inn mot enkelte avdelinger eller innsatsområder, og da vil det være gunstig med fleksibilitet i hvilke ressurser som er mest egnet til prosjektene.
Likevel er det et godt råd å opprette en kjerne i energiledelsesgruppen som har ansvar for å nå målene som bedriften har satt og sørge for oversikt og kontinuitet. Denne gruppen vil styre behovet for å hente inn riktig kompetanse til de forskjellige prosjektene.
Ledelsen må involveres
Det må tydelig defineres hvilken rolle ledelsen skal ha. Representanter for ledelsen kan selvfølgelig være i gruppen som jobber med kartlegging og praktisk gjennomføring. Hvis ikke det er naturlig eller lar seg gjennomføre er det viktig at informasjonsflyten er god. En løsning er at prosjektleder har faste møter med ledelsen og sørger for at det er et godt og tydelig grunnlag for å ta gode beslutninger. For at arbeidet med energiledelse ikke skal stoppe opp eller bli forsinket er det avgjørende at ledelsen er innforstått med, og står bak, både prioriteringer og investeringer som arbeidet vil kreve. Derfor er solid dokumentasjon av utgifter, besparelser og beregning av effekt og resultater ikke bare viktig, men ofte inspirerende og motiverende.
Noen av utfordringene som kan dukke opp
Selv med et grundig og godt forankret forarbeid som resulterer i et vedtatt energiledelsessystem med strategi og målsettinger vil det være barrierer som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre aktiviteter, prosjekter og tiltak.
Forankring og involvering
Energiledelse betyr også involvering og forankring i toppledelsen. Det er viktig for å lykkes med dette arbeidet at energiledelsesgruppa har tydelige mandater og ansvar for gjennomføring. Dette må være forankret i bedriftens ledelse som kan støtte arbeidet gjennom å frigjøre tid og sørge for at tiltakene får nødvendig prioritet og tilslutning også blant de ansatte. Argumentene er enkle – gode energisparetiltak vil styrke økonomien, øke konkurransekraften og bedre miljøprofilen.
Hent inn nødvendig kompetanse
Det er ikke uvanlig at det dukker opp behov for å hente inn eksterne rådgivere. Enten fordi nødvendig kompetanse ikke finnes internt, eller at det ikke tilstrekkelig med tid til å følge opp alle oppgaver og prosesser. Da kan det mest effektive være å engasjere ekstern assistanse, både med tanke på de tekniske aspektene i det å finne og analysere gode energitiltak, men også for å lede prosessen med å etablere energiledelsessystemet og de rutinene som må på plass.
Ved valg av ekstern rådgiver må det vurderes hva det er behov for og hvilken funksjon som skal fylles for å få fart på arbeidet. Søkes det teknisk rådgiving eller søkes det prosessfasilitator? Eller kanskje begge deler? Tenk gjennom om det allerede er etablert gode relasjoner til aktører man har tillit til, som allerede kjenner bedriften og hvor det er gode erfaringer fra tidligere samarbeid.
Hvem i din bedrift kan ha rollen som intern energiansvarlig?
Det viktigste er at den internt energiansvarlige har tilgang til all nødvendig informasjon om energibruk i bedriften. Eksempler på aktører som kan ha rollen er daglig leder, driftspersonalet med ansvar for drift og vedlikehold på tvers av bedriften, produksjons og kvalitetsansvarlig, innkjøpsansvarlig, IT-ansvarlig, o.l.
Kan det være behov for å hente inn eksterne rådgivere for å innføre energiledelse i din bedrift?
Hva slags kompetanse mangler i så fall hos dere? Noen bedrifter kan ha behov for mer teknisk kompetanse som kan analysere gode energitiltak. Andre kan ha behov for en prosessfasilitator som kan igangsette og hjelpe til med å organisere endringer i rutiner og atferd.
3. Kartlegging
Få oversikt over energibruk og energikilder
For å kunne sette seg mål og følge opp energiarbeidet, må energibruk kartlegges. Det vil avdekke hvor det vil være mest effektivt å konsentrere innsatsen. En god kartlegging legger grunnlaget for arbeidet, og gjør det mulig for både energiledelsesgruppen og bedriftens ledelse å prioritere tiltakene som vil ha størst effekt.
En god start på kartleggingen er å samle inn alle tilgjengelige opplysninger om energibruk i produksjon, installasjoner, maskiner og bygninger. Neste steg vil være se hvordan kostnadene fordeler seg. Da er det viktig å hente inn energipriser og eventuelle avgifter som påvirker beregningen av energikostnadene.
En læringsprosess som vil utvikles
Den første kartleggingen vil neppe være helt presis, men årlige repetisjoner og løpende oppdatering av målinger vil gi en stadig bedre forståelse og innsikt i bedriftens energibruk. Tenk på det som et verktøy som skal utvikles og bli mer nøyaktig etter hvert som erfaringsgrunnlaget blir bedre.
En kartlegging vil som regel også avdekke mangler i måleutrustning eller mangelfulle opplysninger. En kartleggingsprosess kan gi nyttig informasjon om behovet for hva et Energioppfølgingssystem (EOS) skal bidra til å dekke, og kanskje kan en fullstendig kartlegging ikke gjennomføres før et slikt system er på plass.
Energibruk
Det er viktig å sørge for en total oversikt over samlet energibruk. Først må kartleggingen vise hva energien brukes til. Det er viktig å se på helheten i bedriften og at alt utstyr, bygninger og formål er med i oversikten.
Kartleggingen må også avdekke hvilke energikilder som brukes i bedriften, og igjen vil det være nødvendig å se på helheten for å danne et komplett bilde.
Er det store variasjoner i energibruk?
Noen bedrifter har store svingninger i behovet for energi. Det kan være variasjoner i løpet av et døgn, en uke eller i løpet av en bestemt sesong. Gjelder dette hele bedriften eller er det bare enkelte avdelinger eller deler av produksjonen? Er det utstyr, ventilasjon, lys eller varmekabler som står på utenfor arbeidstiden?
Et nytt element i beregningen av kostnadene handler ikke bare om hvor mye energi bedriften bruker, men også om å sørge for å ha en så flat forbrukskurve som mulig. Slike topper i forbruket kan det være hensiktsmessig å se om kan løses på andre måter. Hvis den nye effekttariffen innføres vil det bli et ledd i utregningen av strømregningen som vil ha stor innvirkning på kostnadene. Her kan prinsippet med å ha jevn energibruk bli like viktig som ha lavest mulig energibruk.
Kartleggingen er grunnlaget for neste steg i prosessen
Når energibruken er grundig kartlagt vil det gi oversikt over hvilke energikrevende prosesser som det er viktig å forholde seg til. Nå kan arbeidet starte med å etablere lister over mulige tiltak som kan bidra til effektivisering og omlegging. Denne bruttolisten danner utgangspunkt for arbeidet med en handlingsplan hvor de mest effektive tiltakene kan prioriteres.
Hvordan komme i gang med kartlegging
Hvordan vil du gå frem for å kartlegge energibruken i din bedrift?
En god start er å samle inn alle tilgjengelige opplysninger om energibruk til produksjon, installasjoner, maskiner og bygninger, samt prisene på dette og andre avgifter knyttet til energibruk. Et energioppfølgingssystem kan være til hjelp her.
Hvordan kan dere sørge for en jevnere energibruk i bedriften?
Noen bedrifter har store svingninger i behovet for energi i løpet av et døgn. En mest mulig flat forbrukskurve vil bidra til å holde kostnadene nede. Det kan dermed være like viktig å ha en jevn energibruk som å ha lav energibruk.
4. Handlingsplan
Handlingsplanen er et dynamisk verktøy som hele tiden skal revideres og videreutvikles. En handlingsplan skal gi retning og styring av prosjektene som ivaretas av energiledelsesgruppen, og ikke minst er den viktig for å gi ledelsen oversikt og gjøre det enkelt å følge framdriften i prosesser og tiltak.
Prioritering
I arbeidet med å sette opp en handlingsplan kan det i starten være en fordel å fokusere på utvalgte områder i stedet for å gå bredt ut. Prioriteringene vil være individuelle for bedriftene. Det kan være taktisk å velge prosjekter og tiltak som er enkle å gjennomføre eller som vil gi effekt raskt. Å kunne vise til gode resultater skaper gjerne ytterligere interesse, engasjement og forankring for nye tiltak eller prosjekter. Dette momentet kan brukes til å involvere medarbeidere i hele bedriften – det er ikke alltid ledelsen er de nærmeste til arbeidsprosesser og energibruk. Sørg hele tiden for å høste innspill basert på erfaringer og bruk det til å bygge opp en omfattende bruttoliste som tiltakene kan plukkes fra.
Når energiledelsesprosessen synliggjør potensielle prosjekter vil dette utredes grundigere med tanke på forventet investeringskostnad, forventet energibesparelse og forventede kostnadsreduksjoner. Denne kunnskapen gjør det mulig å ta gode valg og prioriteringer som vil lønne seg både på kort og lang sikt.
Vurder helheten
Start med bruttolisten og ta en grundig gjennomgang – diskuter i energiledelsesgruppen og ta vurderingene med i dialogen med ledelsen. Sørg for å ha tydelige svar på spørsmål som naturlig vil dukke opp i vurderingen.
Hvor krevende vil de ulike tiltakene være?
Er det enkle strakstiltak?
Eller er det tiltak som krever mer utfyllende utredinger både med hensyn på investeringskostnad og innvirkning på produksjon?
Er tiltakene avhengige av hverandre og må gjennomføres i en gitt rekkefølge?
Krever tiltakene store investeringer?
Er den økonomiske gevinsten sannsynlig ut fra beregningene?
Hva vil effekten være i form av mindre klimagassutslipp eller energibehov?
Bruttolisten reduseres til en nettoliste som blir utgangspunktet for handlingsplanen for kommende periode – for eksempel neste budsjettår. Bruttolisten synliggjør også mulige innsatsområder og gir oversikten som er nødvendig for senere å kunne prioritere innsatsen og planlegge aktiviteten for neste periode. At alt ikke prioriteres i første omgang betyr ikke at det ikke kan være aktuelt på et senere tidspunkt i energiledelsesarbeidet.
Vær realistiske i handlingsplanen
For mindre virksomheter vil en omfattende handlingsplan være vanskelig å få realisert – tenk heller enkelt og tenk system. Lag planer knyttet til ett enkelt område, en avgrenset avdeling eller knyttet til noen få prosjekter om gangen, og la organisasjonen øve på å gjennomføre i henhold til handlingsplanen.
Handlingsplanen trenger ikke være et omfattende dokument. Et enkelt skjema som den energiansvarlige kontinuerlig oppdaterer kan være mer enn tilstrekkelig.
Det viktigste som må med er;
Tiltakets navn.
Hvem er ansvarlig for gjennomføringen?
Hva er forventet kostnad?
Hva forventet gevinst (økonomisk, utslipp eller senket energibehov)?
Hva er forventet tidshorisont?
Er det behov for engasjement fra andre (personer/avdelinger) i bedriften?
Ha som mål å iverksette tiltak
Tiltakene kan knyttes til forskjellige innsatsområder, og god prioritering trenger ikke bety at fokus rettes inn mot bare ett område. Handlingsplanen kan inneholde både aktiviteter og fysiske tiltak, men vær realistisk i forhold til hva bedriften har mulighet til å gjennomføre. En lang liste med tiltak som ikke gjennomføres virker ikke motiverende – da er det bedre med færre tiltak som gjennomføres og rapporteres fortløpende.
Se ti anbefalte tiltak for din bransje på enova.no.
Her er en liten liste med eksempler på innsatsområder:
Adferd
Tekniske installasjoner
Bygningsmassen
Lys, varme og ventilasjon
Prosess og produksjon
Planlegging av nye anlegg
Rehabilitering
Innkjøpsprosedyrer
Et godt grep kan være å fordele energikostnadene slik at avdelingene opplever ansvar for dem, og ser resultatene. Dette kan selvfølgelig bare gjøres i de tilfellene avdelingen har reelle muligheter til å påvirke de enkelte elementene.
Hvilke tiltak kan potensielt inngå i en handlingsplan i din bedrift?
En handlingsplan bestående av spesifikke tiltak gir en retning for prosjektene som skal ivaretas av energiledelsesgruppen og skaper viktig innsikt i fremdriften.
Hvordan kan medarbeiderne i din bedrift motiveres til å ta del i gjennomføringen av tiltak?
5. Nøkkeltall
Nøkkeltall er effektive styringsindikatorer for arbeidet med energiledelse. Det er grunnleggende informasjon som skal gjøre det mulig å følge med på og følge opp utviklingen i energibruk. Nøkkeltall er avgjørende for å finne ut hvordan energien kan brukes mer effektivt, og om tiltakene har ønsket virkning.
Følg utviklingen
En kontinuerlig oppfølging av energibruken er viktig for å kunne avdekke flere faktorer som påvirker energiforbruket. Tallene kan avsløre lite hensiktsmessige vaner, forbedringsmuligheter i driften eller feil i tekniske installasjoner.
Hvem er ansvarlig for nøkkeltallene?
Strømforbruket kan du få oversikt over gjennom kraftselskapet bedriften bruker, disse opplysningen ligger tilgjengelig på «min side» hos leverandørene. Hvis bedriften din også bruker andre energikilder vil fakturaene fra leverandørene gi deg den informasjonen du trenger. Utpek en eller flere som er ansvarlige for de utvalgte nøkkeltallene og etabler rutiner for å sørge for oppfølging. Her kan et energioppfølgingssystem (EOS) være til god hjelp, men det viktigste er å sørge for at det finnes en god oversikt over energibruken fra alle leverandørene som bedriften benytter seg av.
Hvert år bør nøkkeltallene løftes opp for diskusjon:
Er nøkkeltallene tilstrekkelige?
Er det noe som mangler for å se helheten?
Er det nok presisjon for å se effekt av de enkelte tiltakene?
Er det behov for flere eller bedre målinger?
Ofte vil eventuelle ekstra målepunkter være raskt inntjent og gi en enda bedre oversikt både over det som er relatert til drift og det som gir et helhetlig bilde av energibruken i bedriften.
Har bedriften din en oversikt over nøkkeltall? Hvis ikke, hva kan være det første skrittet til å skaffe denne oversikten?
Nøkkeltall er effektive styringsindikatorer i arbeidet med energiledelse og er sentralt for å finne ut av hvordan man kan bruke energien mer effektivt.
Hvilke rutiner kan innføres for at nøkkeltallene følges opp internt?
Forsøk å finne ut hvem i bedriften som har relevant kunnskap og nyttige innspill. Operatører som styrer kjerneprosesser og tilknyttede anlegg er for eksempel tettest på de mest energiintensive prosessene.
6. Evaluering
En årlig evaluering av arbeidet gjør det enklere å vurdere innsatsen og se framover for videre satsing. Her er det viktig at resultatene av tiltak og endringer kommer tydelig fram. Effekten beregnes både isolert ned til enkelte tiltak, avdelinger og områder, men også på et overordnet nivå for hele bedriften.
God resultater er motiverende
I forbindelse med den årlige evalueringen er det en god anledning for ledelsen å gi informasjon og klarsignal for nye initiativer og målsettinger. Prosjekter som er gjennomført kan fjernes fra handlingsplanen, og nye tiltak, prosjekter og satsningsområder kan inkluderes i en revidert utgave.
En løsning er å få energiledelse, resultater og effekt av arbeidet inn i bedriftens årsrapport. I tillegg kan et kort statusnotat eller en rapport for året framlegges for ledelsen som grunnlag for planlegging og prioritering i arbeidet med energiledelse i kommende år.
Her er noen av punktene som det vil være nyttig å ta med i rapporteringen:
Status for utvikling i energi- og effektbruk
Hvilke prosjekter som er gjennomført
Resultater fra prosjektene
Planer for energieffektivisering og – omlegging i kommende år
Hvilke ytre forhold kan påvirke energi- og effektbruk kommende år? (for eksempel klimatiske forhold eller nye offentlige pålegg som bidrar til å trekke energibruk opp)
Hvilke interne forhold kan påvirke energi- og effektbruk kommende år? (for eksempel nye og mer energikrevende råvarer, nye mer energiintensive prosesser, produkter eller produksjonsstans)
Hva er målsettingen for kommende år?
Hvilke ressurser har vi tilgjengelig for arbeidet kommende år?
Hvilke budsjetter innebærer en satsing som foreslått det kommende år?
Finnes det mulighet for å søke investeringsstøtte til de tiltak vi planlegger?
Er det spesielle forhold som må tas hensyn til i den videre planlegging for kommende år?
God dokumentasjon gir ledelsen og styret et godt grunnlag for videre arbeid og avgjørelser som er godt begrunnet. En årlig evaluering bør også inneholde forslag til en revidert handlingsplan som ledelsen kan godkjenne for det kommende året.
Hvordan kan resultatene av tiltakene evalueres i din bedrift?
En årlig evaluering er en god anledning til å vurdere hvordan tiltakene har fungert, hvilke resultater bedriften har oppnådd samt sette nye mål og handlingsplaner. For eksempel kan dette inngå som en del av årsrapporten.
Oppsummering
For å holde fokus på arbeidet med energiledelse gjennom året, kan det være nyttig å innarbeide noen enkle rutiner.
Noen enkle rutiner
Alle energiledelsens seks punkter (Mål – Organisering – Kartlegging – Handlingsplan – Energistyring – Evaluering) må ivaretas kontinuerlig gjennom året. Når handlingsplanen er vedtatt er det spesielt viktig at bedriften prioriterer å følge opp prosjektene for å sikre framdriften i energiledelsesarbeidet.
Sett en fast agenda for møter
Avtal minimum 3-4 møter i energigruppen der dere etablerer en fast dagsorden som sikrer at alle nødvendige punkter blir ivaretatt. Et eksempel på en slik agenda kan være delt opp i punkter:
Energistyring og nøkkeltall
Er det avvik eller endringer som krever oppfølging?
Er det behov for nye målere eller trenger vi å etablere nye og bedre nøkkeltall?
Kan vi se effekt av gjennomførte tiltak i form av redusert energibruk?
Gjennomgang og revisjon av handlingsplanen
Er det behov for spesiell oppfølging på noen av våre igangsatte prosjekter?
Hvordan ligger vi an med planlegging av kommende prosjekter?
Har vi nye prosjekter eller ideer å tilføye på handlingsplanen?
Framdrift
Er oppgaver og ansvar fordelt?
Er det satt realistiske tidsrammer og frister?
Planlegge neste møte. Spesielle saker som skal følges opp til da?
Ved årsavslutning evaluerer dere innsatsen og avtaler hovedpunkter og aktiviteter for kommende års organisering, kartlegging og handlingsplan.
Det kan også være nyttig å etablere enkelte faste prosedyrer for arbeidet som nedfelles i et styrende dokument der årlige rutiner defineres og der ansvar for og prosedyrer knyttet til oppfølging av energibruk og nøkkeltall beskrives.
