Rapport: Hvordan påvirker energieffektiviserings-tiltak klimaet?
En ny rapport viser at de fleste energieffektiviseringstiltak gir en netto reduksjon i klimagassutslipp, men ikke alltid. Effekten varierer med bygningstype, alder og energiforsyning. Tiltak i eldre bygg og bygg uten varmepumpe gir størst klimaeffekt.
Energieffektivisering og klima – hva sier rapporten?
Rapporten, som er bestilt av Enova, undersøker hvordan ulike tiltak for energieffektivisering og lokal energiproduksjon påvirker klimagassutslipp. Den veier utslipp fra materialbruk og installasjon opp mot gevinsten ved redusert energibruk. Analysen er gjort etter prinsippene i NS 3720, og ser på hele livsløpet til tiltakene.
I tillegg vurderes hvordan tiltakene kan bidra til langsiktig utslippsreduksjon og mer bærekraftig energibruk.
De fleste tiltak gir klimagevinst
Når man legger til grunn norsk-europeisk strømmiks og maksimal utslipp fra fjernvarme, gir nesten alle tiltak positiv klimaeffekt, uavhengig av bygningstype, alder og energiforsyning. Dette viser at energieffektivisering stort sett er klimavennlig, selv når man tar hensyn til utslipp fra materialer og installasjon.
Ulik strømmiks, ulikt utslag
Bruker man norsk strømmiks, som har lavere utslipp enn europeisk miks, blir klimaeffekten mindre. I noen tilfeller – særlig i nyere bygg eller bygg med varmepumpe – kan tiltakene gi en liten økning i utslipp. Det skyldes at energibesparelsen er liten, mens materialbruken fortsatt gir utslipp.
Væske-vann varmepumpe med grunnvarme gir størst effekt
Dette tiltaket peker seg ut som det mest effektive for å kutte utslipp. Det gir stor energibesparelse og har lavt utslipp knyttet til installasjon. Særlig i bygg med høy grunnlast og behov for stabil oppvarming er effekten betydelig.
Rapporten utfordrer gamle antakelser
Det er lett å tenke at alle energieffektiviseringstiltak er klimavinnere. Rapporten viser at virkeligheten er mer nyansert. Klimaeffekten må vurderes i kontekst – både teknisk og geografisk.
Hva tar vi med oss videre?
Rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, og viser at:
- Tiltak må vurderes i kontekst – bygningstype, alder og energiforsyning har stor betydning.
- Livsløpsperspektivet er viktig – det holder ikke å se på energibesparelse alene.
Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak i perioden januar–mars 2025 på oppdrag av Enova.
