Og klirr, der knuste flasken endelig, og de fremmøtte skolebarna fikk slippe jubelen løs. Med litt flagg veiving og sending på selve riksdekkende TV, ble et lite stykke verdenshistorie skrevet på Vestlandet den dagen.

Verdens første batteridrevne ferje var døpt.

Så, på nyåret – 1. januar 2015 – satte ferja kursen mot ruta, mellom Lavik og Oppedal i Sognefjorden. Siden den gang har MF Ampere seilt en avstand tilsvarende seks runder rundt ekvator, samtidig som den har spart klimaet vårt for om lag 3 millioner liter diesel i utslipp.

MF Ampere brøytet vei i bølgene for andre, og utover på 2010-tallet fulgte flere batteriferjer etter.

Potensialet for klimakutt i ferjenæringa var enormt, og flere rederier så også verdien av å seile uten utslipp. Men det økte også behovet for kraft langs fjordene og den lange kystlinjen, og kostnadene for kommunene var høye.

Det var ikke gitt at denne omstillingen skulle gå.

Men det måtte den jo.

– Ikke en lyd, og ingen eksos. Med denne båten er det helt stille når du kommer frem til merden, sier Bård Meek-Hansen.

Men veien dit var ikke enkel. Teknologien hadde løpt fra regelverket, som krevde dieselmotorer om bord. Byggetiden trakk også ut, slik den ofte gjør. Men etter tre år stod båten endelig ferdig.

Bård Meek-Hansen forteller at batteriet om bord tok tilbake stillheten på havet, slik den en gang var.

– At du kan jobbe i rolige omgivelser, uten å måtte rope til kollegaene dine, gjør noe med deg. I tillegg fikk vi høre at også fisken blir mindre stressa når det er stille, sier Meek-Hansen.

Han er overbevist om at havnæringen vil være utslippsfri om et par tiår.

Samme tid seilte også verdens første, elektriske, selvseilende containerskip inn på scenen.

Det blå skipet ligger i dag til kai utenfor Yaras fabrikk på Herøya ved Porsgrunn, hvor en stor halvautomatisk kran laster containere med mineralgjødsel om bord. Seilasen går til eksporthavnen i Breivik, noe som sparer klimaet for kjøreturer fra 40. 000 dieseltrailere hvert eneste år.

– Fra Herøya til Brevik er det kun en liten kilometer som ikke er tettbygd strøk, forteller kaptein Sven Ødegaard.

– Ellers bor det fullt av folk i området her, med gangfelt og skolebarn som krysser veien der trailerne vanligvis kjører. Utslippskuttene er en del av regnestykket, men i tillegg kommer fordelene for lokalbefolkningen som bor tett på, sier han.

Ødegaard er en av to personer i dagens besetning, sammen med en navigatør. Men, målet er at skipet skal bli helt selvseilende og kunne overvåkes fra et kontrollrom på land.

– Vi seiler fra A til B ved å trykke på en knapp, forteller kapteinen.

Under dekk på skipet er det som å komme inn i et romskip fra en amerikansk 60-tallsfilm. Med sølvfarget aluminiumsfolie fra vegg til vegg.

Ned en bratt og smal trapp ligger åtte batterirom som gir liv til båten. Fire forut, og fire akterut, slik at skipet kan fortsette å seile, selv om strømmen skulle svikte på den ene siden.

Langs skipet er det festet kameraer og sensorer flere steder, og i et metallskap under dekk står skipets hjerne. En form for kunstig intelligens, eller situasjonsforståelse som samler informasjon om omgivelsene rundt. Det er også installert robotarmer på skipet for å kunne fortøye uten mannskap.

– Båten skal lære seg å kjenne igjen og se forskjell på en robåt og en seilbåt, eller om det er en måse som ligger og flyter på sjøen, sier Ødegaard.

For kapteinen er dette en drøm som ble virkelig. Han skrev masteroppgave om prosjektet før skipet ble døpt i 2022.

– Jeg bestemte meg. Jeg skulle ha jobb på Yara Birkeland og være med, sier han.

Og legger til:

– Dette er verdens første av sitt slag. Det gjør det utrolig spennende å være med på. Ingen har gjort dette før.

– I tillegg vil får jeg mer tid med familien når skipet kan seile av seg selv og du kan styre det fra ett landbasert kontrollsenter. Det er en ekstra bonus, avslutter han.

Utviklingen gikk fremover på fjordene og langs den norske kysten. Men ute på havet, der de største skipene seiler, kom batteriene til kort. De tar for mye plass og gir ikke nok kraft til lange reiser.

Skal shipping bli utslippsfri, må det nye løsninger på plass. En av dem er utviklet i hjertet av danskenes hovedstad, København. 

Blant mursteinshusene på Teglholmen, ligger innovasjonsfabrikken til Everllence. Her har ingeniørene brukt over 150. 000 arbeidstimer på én idé: å utvikle verdens første totakts ammoniakkmotor for skip. I november ble den lansert.

– Å ta nye drivstoff i bruk handler ikke bare om innovasjon. Det er helt avgjørende for å nå målet om karbonfri shipping. Ammoniakk er en viktig brikke i puslespillet, sier administrerende direktør Uwe Lauber.

Utviklingen for hydrogen og ammoniakk er der vi var med batterier for el-ferjer i 2015, forteller Elin Ulstad Stokland i Enova.

– Det som virker som science fiction i dag, kan snart bli hverdagen vår, sier Ulstad Stokland. Og legger til:

– Vi i Enova har ikke alle svarene og vet ikke hvilken teknologi som vil dominere. Men vi skal legge til rette for omstilling, og vi er avhengige av at næringen fortsetter å lede an, slik den har gjort opp gjennom historien.

– Da kan vi lykkes, sier hun.