Karbonprising
Karbonprising betraktes som hovedvirkemiddelet i klimapolitikken og treffer bredt i økonomien. Rasjonalet er at utslipp av klimagasser medfører kostnader for samfunnet, og derfor innføres CO2-prising og CO2-avgift slik at det ikke skal lønne seg med utslipp.
I lønnsomhetsanalyser bruker Enova de priser som best reflekterer fremtidige prisforventninger, der det er rimelig å inkludere en forventet økning i CO2-avgiften i linje med Finansdepartementets skisserte prisbaner på CO2.
Ettersom det blir dyrere å forurense så vil det lønne seg stadig mer å velge teknologier og løsninger med lave utslipp. En konsekvens av det er at mange teknologier og løsninger vil bli lønnsomme med mindre eller ingen støtte.
Økte CO2-avgifter gir bedre konkurransevilkår for grønne løsninger, og like konkurransevilkår grønne løsninger imellom. Konkurranse på like vilkår er en viktig driver for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjon.
Økt konkurransekraft for grønne løsninger gjør at Enovas fokus kan rettes mot de utslippsfrie teknologier som enda ikke er ferdig utviklet eller konkurransedyktige i markedet. Altså at man vil kunne redusere støtten til som blir lønnsomme på bakgrunn av økte CO2-avgifter.
Tiltak
I klimasammenheng er tiltak en konkret beslutning knyttet til investering eller endring i praksis. Beslutningen er tatt av en individuell privat eller offentlig aktør i samfunnet, og bidrar til å redusere aktørens direkte eller indirekte utslipp av klimagasser.