Energitiltak i hus bygd før 1960

Lei av kalde gulv, luftlekkasjer rundt dører og vinduer – og høye strømregninger? Ved å etterisolere huset får du en ny hverdag. Energitiltaket gjøres ofte som en del av en større oppgradering, men også som enkelttiltak.

Før 1955 var det vanlig å fylle tak og etasjeskillere med spon eller leire. Dette gir minimal effekt. Situasjonen ble bedre rundt 1960, da mineralull og glassvatt ble tatt i bruk. Men også dette er langt unna hvordan boliger bygges i dag.

Etterisolering gir høyere temperaturer på overflater som vegger og vinduer, slik at du slipper kaldras. Da kan romtemperaturen senkes – uten at komforten gjør det.

Ingen vil fyre for kråka, men uten solide vinduer blir det dessverre slik. Verst er det for deg som har gamle vinduer, eksempelvis isolerglassvinduer fra 70-tallet eller tidligere. Vinduene utgjør lite av den totale ytterflaten på huset, men eldre varianter har likevel skylda for cirka 40 prosent av varmetapet.

Moderne lavenergivinduer er sikre i bruk og gir godt lys. I tillegg gjør de slutt på ubehagelig trekk og kaldras.

Ventilasjon er viktig for å sikre et godt inneklima. Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du et balansert ventilasjonsanlegg, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarmingen av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.

Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.

Les mer om balansert ventilasjon

Ta kontroll over energibruken din ved å installere et automatisk varmestyringssystem.

Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Da slipper du å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?

De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette er noe som gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.

Deler du inn huset i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil energibehovet bli inntil 20 prosent lavere.

Du kan ev. også installere et pris- og effektstyrt energilagringssystem. Et slikt system styrer de største energilagrene i boligen din i sanntid etter strømpris og husets totale strømbruk. Det gjør at du kan flytte bruken av energien gjennom døgnet uten at det går utover komforten i din bolig.

Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.

Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfanger, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.

God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, kan det være lurt å kontakte en energirådgiver. Energirådgiveren kan lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og huset ditt. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.

Vi anbefaler å hente tilbud fra flere leverandører, og ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at leverandøren du velger har riktige kvalifikasjoner.

Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.