Etterisolering vegg
Etterisolering av vegg gir lavere strømregning, bedre bokomfort og et sunnere inneklima – særlig i eldre hus. Du får varmere gulv og vegger, mindre trekk og bedre energimerke på boligen din.
Skal du pusse opp eller bytte fasade, er det smart å etterisolere samtidig. Start med å sjekke byggeår og tilstand på dagens isolasjon, og rådfør deg med fagfolk. Du kan etterisolere utvendig, innvendig eller blåse isolasjon inn i veggen, og bør planlegge for ventilasjon for å sikre et energieffektivt hjem med godt inneklima.
Passer for deg som
- har et hus som er bygget før 1990
- ønsker lavere strømregning og høyere energimerke
- skal pusse opp eller bytte fasade
Er du klar til å søke? På neste side finner du vilkår for støtte. Sett deg inn i disse før du registrerer din søknad.
Tilskuddsberegning
- Tilskuddsbeløp beregnes som 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, oppad begrenset til 150 kroner pr. kvadratmeter vegg
- Tilskuddsbeløp er oppad begrenset til totalt 250 kvadratmeter etterisolert vegg pr. bolig
- Tiltaket kan omsøkes flere ganger inntil totalt antall kvadratmeter er nådd
Krav
- Boligen skal ha godkjent byggesøknad fra før 1. juli 1997
- Støtte forutsetter at boligen ikke tidligere har mottatt tilskudd fra tiltaket "Oppgradering av bygningskroppen"
- Faktura skal vise alle kostnader tilknyttet tiltaket, inkludert materialkostnader og kostnader til utført arbeid. I tillegg skal den vise:
- At etterisolert vegg har U-verdi lavere enn eller lik 0,22
- Antall kvadratmeter vegg som er isolert
Anbefalinger
Vi anbefaler at du har et tilbud som et godt beskrevet og detaljert, og at du innhenter tilbud fra flere firma hvis du kan.
Ta gjerne med kravet om U-verdi i tilbudsforespørsel, slik at firmaet er klar over dette kravet.
Skriv kontrakt med valgt firma.
Mer om etterisolering av vegg
Etterisolering av boligen gir deg lavere energiutgifter og bedre bokomfort, spesielt i gamle hus som ofte er dårlig isolert. I tillegg kan energitiltaket forbedre energimerket på boligen. For dårlig isolering fører til kalde gulv og vegger, samt høy strømregning. Luftlekkasjer merkes ofte som trekk rundt vinduer, dører, i overgang mellom vegg og gulv/tak og langs gulv. Ved etterisolering oppnås økt komfort og et sunnere inneklima. Trevegger kan etterisoleres utvendig, innvendig eller ved å blåse isolasjon inn i hulrom.
Hvis du uansett må skifte fasade eller ytterkledning på bygget ditt, bør du vurdere utvendig etterisolering. Ved utvendig isolering slipper du omfattende innvendige tiltak.
Hvis du gjennomfører etterisolering og skifte av vinduer samtidig vil totalkostnaden bli mindre enn om du gjennomfører ett og ett tiltak.
Boligens byggeår er gjerne den beste indikasjonen. Er huset ditt bygget før 1955, er det gjerne utett med lite eller uten isolasjon. På den tiden var det dessuten vanlig å fylle etasjeskiller og tak med spon eller leire. Etterisolerer du kan du spare flere tusen kWh i året.
Er huset bygget etter 1955, er det sannsynligvis mineralull i vegger og tak/loft. Tykkelsen på isolasjonen er langt mindre enn dagens krav. Både med hensyn til komfort, miljø og økonomi vil det ofte være fornuftig å etterisolere spesielt loftet. Dette fordi isolasjonen trolig er blitt sammentrykt eller deformert.
Du som har et hus fra 70 til 90-tallet har gjerne 10 til 20 centimeter tykk isolasjon. Dette er vesentlig mindre enn dagens krav. Du bør sjekke om isolasjonen er sammentrykt, deformert eller preget av byggefeil.
En energirådgiver kan kartlegge husets energistandard og gjennomføre termografering. Ved termografering brukes et kamera som er i stand til å måle temperaturforskjeller på overflater. På den måten kan du blant annet avdekke lekkasjer og steder med manglende isolasjon.
Med dette kan rådgiveren hjelpe deg med å vurdere om etterisolering er et smart energitiltak for huset ditt. Enova støtter energirådgivning.
Fordelene med utvendig isolasjon av trevegger:
- Det fornyer fasaden, som dermed forlenger levetida si.
- Samtidig brytes alle kuldebroer. Særlig ved etasjeskiller vil du ikke få isolert ved innvendig etterisolering.
- Det er lett å få konstruksjonen vindtett.
- Arbeidsforholdene blir oversiktlige, og du kan gjøre jobben mens bygget brukes nesten som normalt.
- Det reduserer ikke bruksarealet til bygget.
Men det gir også noen ulemper:
- Når fasaden endres, endres også takutspring og nisjer. Byggets utvendige mål blir større, og du må ofte bytte utvendig panel.
- For stor damptetthet i vindsperren kan gi fare for kondens i konstruksjonen.
- Du får ikke kontrollert eksisterende dampsperre.
- Bruk dampåpen isolasjon av mineralull og dampåpen vindsperre på rull eller plate.
- Sørg for å tette vindsperren godt
- Vurdér om du bør skifte vinduer samtidig, eller sett inn vinduer på nytt slik at du får plassert dem riktig og får god lufttetthet
- Sjekk om det er dampsperre i bygget og hva slags tilstand den er i.
- Hvis dampsperren er dårlig eller mangler, bør du få en bygningsfysiker til å vurdere veggen.
For å gi en pekepinn på hvor mye energi du kan spare, har vi laget et eksempel. Eksempelet er basert på et hus med 10 centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger fra før. Det har også en strømpris på 1 kr/kWh:
Eksempler på besparelser:
- Etterisolering av tak (fra 10 til totalt 30 centimeter):
23 kWh/m2 isolert areal, eller 2.300,- kr/år ved 100 m2. - Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 til totalt 20 centimeter):
15 kWh/m2 isolert areal, eller 1.500,- kr/år ved 100 m2. - Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 til totalt 25 centimeter, lekkasjetall forbedret fra 6,0 til 2,5):
39 kWh/m2 isolert areal, eller 2.900,- kr/år ved 100 m2.
Ønsker du å beregne energibesparelsen ved etterisolering i huset ditt? Ta kontakt med en energirådgiver.
Du kan kombinere etterisolering av vegg med andre energitiltak som Enova støtter. Dette kan blant annet være energirådgiving, etterisolering av tak/loft, energieffektive vinduer og ytterdører, og balansert ventilasjon. Disse vil sørge for effektiv energibruk i boligen din.
