Verneverdig hus
Verneverdige hus har viktig historie i veggene. Da er det godt å vite at du kan gjøre det mer energieffektivt uten å ødelegge det gamle. Selv om man ikke klarer å oppnå det samme energinivået som i moderne hus, vil flere tiltak bety mye for både miljøet og inneklimaet.
Det meste av varmetapet i gamle hus skyldes hull eller sprekker i bygningskroppen. Dette fører til ubehagelig trekk, som igjen gir stort behov for oppvarming. Tetting langs gulv, tak, vinduer og dører er skånsomme tiltak. I tillegg er det enkelt og relativt billig å gjennomføre. Noe av arbeidet, som for eksempel montering av tettelister, kan du gjøre selv.
Etterisolering av ytterveggene på verneverdige hus kan være problematisk, og enkelte ganger i strid med lovverket. Dette gjelder både for tre- og murhus. Et såpass omfattende tiltak bør du velge kun i samråd med fagfolk. For eksempel dersom veggene er så dårlige at de likevel må byttes ut.
Er ytterveggene i grei stand? Gå for etterisolering innendørs i stedet.
Legger du isolasjon i etasjeskillerne mot kaldt loft eller kjeller, får du bedre bokomfort og lavere strømregning. Dette uten at hjemmet forandres. Du kan velge å blåse inn isolasjonen i taket eller gulvet, slik at du slipper å demontere.
Vinduer er blant de viktigste fasadeelementene på verneverdige hus. Formatet, ruteinndelingen og listverket forteller hvilken stilepoke huset er fra. Selv om glasset er slitt og karmen har sprekker, kan rammen og listverket ha høy kvalitet. Derfor bør du ikke skifte ut vinduene uten videre. Hyr heller inn hjelp som kan svare på hva varmetapet skyldes – og hvordan problemet kan løses.
Er selve vindusglasset årsaken? Da må isolasjonsevnen forbedres, samtidig som det ytterste vindusglasset bevares.
Har vinduet bare ett glass, bør du montere et innvendig varevindu. Et lignende tiltak er å montere en ny vareramme på innsiden av vinduet. Det er U-verdien som bestemmer hvor god isolasjonsevnen er – jo lavere den er, dess bedre er det.
Har vinduet to glass, bør du skifte glasset i den innerste rammen med et vindu som har lavemisjonsbelegg (LE-belegg).
Er det trekk som forårsaker varmetapet? Løsningen kan da være å montere tettlister på vinduene og isolere mellom vinduskarm og vegg.
Må hele vinduet byttes, for eksempel på grunn av råteskader? Kontakt en glassmester som lager vinduer på gammelmåten. Riksantikvaren kan hjelpe deg å finne riktig håndverker.
Den friske luften som kommer inn i huset ditt må varmes opp. Installerer du balansert ventilasjon, bruker du 80 prosent mindre energi til oppvarming av friskluften. Med på kjøpet får du et sunt inneklima uten kondens og fuktskader.
Et moderne ventilasjonsanlegg overfører varmen fra avtrekksluften til den friske luften i en varmegjenvinner. Ventilasjonskanaler fordeler deretter den friske luften rundt i huset.
Ta kontroll over energibruken ved å installere et automatisk varmestyringssystem.
Med dette kan du regulere og skru varmen av eller på. Dette i stedet for å varme opp hele huset med samme temperatur døgnet rundt. For hva er vel vitsen med å ha varmen på full guffe når familien er bortreist eller ligger og sover?
De enkle variantene av varmestyringssystemer er relativt billige. Dessuten er montering og bruk lettvint. De dyrere og mer avanserte systemene styrer både varme, lys og andre apparater. Dette gir enda mer energi- og pengesparing på sikt.
Du som bor i enebolig har mulighet til å dele huset i temperatursoner med termostater. Med dette kan du redusere energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent. Hvis du i tillegg bruker temperatursenkningsautomatikk og tidsstyring, vil det bli inntil 20 prosent lavere.
Du kan velge mellom flere fornybare varmekilder – alt fra rentbrennende vedovner til varmepumper.
Du kan velge en fornybar varmekilde og samtidig utnytte det vannbårne systemet du allerede har. Du kan for eksempel benytte en biokjel, solfanger, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe. Alternativene er mange.
Alle verneverdige hus har sin egenart, og må vurderes individuelt. Det finnes altså ikke ett svar på hva som er best å gjøre. Derfor bør utbedringer av en verneverdige bolig alltid starte med en helhetlig undersøkelse. Fagfolk bør kobles inn for å sikre at du gjennomfører de rette tiltakene på riktig vis. Disse burde ha god kjennskap om tradisjonell bygningsteknologi, håndverk og bygningsfysikk. En energirådgiver som har erfaring med slike hus kan undersøke boligen, og lage en energiplan på bakgrunn av disse undersøkelsene.
I startfasen bør du kontakte vernemyndigheten i ditt område, enten det er Byggesakskontoret eller Byantikvaren. Der vil du få svar på hvordan du skal forholde deg til lovverket. Dessuten er det lurt å lese Riksantikvarens veileder.
Enova har laget en liste med energirådgivere. Vi anbefaler å hente tilbud fra flere, og ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at energirådgiveren du velger har riktige kvalifikasjoner og dokumentert erfaring med verneverdige hus.
Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.
Gjennom Enovatilskuddet får du økonomisk hjelp for de tiltakene du gjør som bygningsforskriftene ikke krever. Etter at energitiltakene er gjennomført, registrerer du kvitteringene. Husk å få med alt! Det du ikke registrerer, får du heller ikke støtte til. Hvor mye penger du får igjen varierer fra tiltak til tiltak. Pengene vil være på kontoen din innen få uker.
