Ti enkle råd for lavere strømregning

Til forskjell fra de fleste andre land så bruker vi i Norge mye strøm til å varme opp boliger. Mange tror det er belysning, klesvask og elektriske apparater som fører til høye strømregninger.

Sannheten er at i en gjennomsnittsbolig i Norge går så mye som rundt 55 prosent av energien vi bruker til oppvarming av rom, og rundt 20 prosent til varmt tappevann. Det er altså på oppvarming av rom og bruk av tappevann at de store mulighetene for å spare strøm ligger for de fleste. De siste 25 prosentene av strømbruken går til belysning og bruk av diverse elektriske apparater og dippedutter.

I Norge har vi historisk sett hatt lave strømpriser sammenlignet med mange andre land. Dette er også en vesentlig årsak til at mange har valgt strøm til oppvarming av boligen. Når strømprisene skyter i været så blir det enda viktigere å se på løsninger som kan redusere strømforbruk til oppvarming, og å vurdere alternative varmeløsninger.

Vi har satt opp 10 smarte råd for lavere strømregning:

1. Bli bevisst på hva som bruker strøm

Tenk over hva som bruker mest strøm i boligen, og vurder først tiltak som ikke koster noe. Dersom en vet hva som trekker mest strøm i kWh så er det enklere å sette inn effektive tiltak.

Panelovner, varmtvannsbereder, belysning, elektriske apparater med mere har oppgitt effekt i Watt og en kan da enkelt gange dette opp med tid i bruk og bli mer bevisst på hva som bidrar til antall kWh (effekt x tid). En panelovn med oppgitt effekt på 2000 W (2 kW) som står på for fullt i en time medfører et strømforbruk på 2 kWh. 

En kan spare mye strøm med å være bevist på at en ikke varmer opp rom unødvendig, ikke lufter med vinduer på gløtt og har gode rutiner for å spare på varmtvannet.

Flere enkle tips i hverdagen; Fyll vaskemaskiner og oppvaskmaskiner før bruk, tørk om mulig klær ute i stedet for å bruke tørketrommel, slå av lys i rom som ikke er i bruk, utnytt dagslyset mest mulig og slå av utelys på dagtid. Slå elektrisk utstyr helt av når det ikke er i bruk, unngå standby-modus og ikke la ladere stå igjen i kontakten etter lading. Benytt lokk ved koking og ikke bruk for store stekepanner. Bruk vannkoker for å koke vann. 

2. Senk innetemperaturen

Som en tommelfingerregel kan en forvente å redusere energibruken til romoppvarming med omtrent 5 prosent for hver grad innetemperaturen senkes. Eksempel: En bolig med gjennomsnitt energistandard har et energiforbruk på 25 000 kWh per år. Romoppvarming vil da utgjøre rundt 14 000 kWh per år. Dersom en i gjennomsnitt reduserer innetemperatur med to grader i fyringssesongen så vil dette tiltaket alene utgjøre en besparelse på rundt 1400 kWh per år. Med en tenkt total strømpris på 2 kroner per kWh så sparer en altså 2 800 kroner.

3. Del boligen i varme og kalde soner

Det trenger ikke være samme innetemperatur i alle rom, og spesielt ikke i rom som benyttes lite og sporadisk. Det er mye å spare på å dele boligen opp i varme og kalde soner og ha på plass god termostatstyring på oppvarmingskilder. Kalde soner kan for eksempel være soverom, gang/trapperom, boder og andre rom som ikke er oppholdsrom. Hold dører lukket mellom varme og kalde soner slik at det er mulig å ha lavere innetemperatur i de kalde sonene.

4. Spar på varmtvannet

Bruk av varmt tappevann er normalt den nest største posten i energibudsjettet. Jo flere som bor sammen jo større vil varmtvannsforbruket være. En kan spare mye bare ved å være bevist på at varmtvann ikke renner unødvendig. Dusjing og spesielt karbad er verstinger, og følgelig er det her en kan spare mest. Vurder antall dusjer, dropp karbad, reduser tiden i dusjen, reduser vanntemperatur ved dusjing osv. Sparedusj og sparedyser på varmtvannskraner er smarte tiltak som reduserer strømbruk.

5. Styr strømbruken automatisk

Med varierende strømpriser og nye modeller for nettleie blir det mer aktuelt å vurdere smart strømstyring. Et smart strømstyringssystem skal kunne redusere strømbruk, redusere effekttopper og styre strømbruken etter varierende strømpriser uten at det går ut over inneklima og komfort.

Dersom strømprisen er lavere på natta så vil et smart styringssystem eksempelvis kunne sørge for at elbilen lades og at akkumulatortanken varmes opp på natta. Styringssystemet vil også kunne passe på at effekttoppene holdes lavest mulig, eksempelvis ved at strømbruk som ikke er nødvendig slås av på morgenen når flere skal dusje og når innetemperaturen økes fra nattsenking.

Et smart strømstyringssystem er koblet opp mot strømmåler og har oversikt over totalt strømforbruk, total effektbruk og strømpriser.

Sjekk støtteordningen for smart strømstyring fra Enova - Smart strømstyring

6. Velg energieffektiv belysning og elektrisk utstyr

Skift til LED- belysning overalt i huset dersom dette ikke allerede er utført. Velg mest mulig energieffektivt utstyr og maskiner når det kjøpes nytt (se etter beste energimerking). 

7. Isolering, vindtetting, vinduer/dører

Etterisolering og vindtetting av ytterkonstruksjoner er svært avgjørende for energibruk til oppvarming. Her kan en skille mellom enkle tiltak og mer omfattende tiltak.

Enkle tiltak er eksempelvis etterisolering av kaldloftet, nye tettelister på vinduer/dører og forenklet tetting av trekk mellom vinduer/dører og vegg.

Større tiltak bør planlegges i sammenheng med behov for utskifting av utvendige kledninger. Når det planlegges utskifting av kledninger så bør en benytte anledningen til å vurdere etterisolering og ny vindtetting i samme operasjon. Kontakt en energirådgiver som kan sette sammen flere smarte tiltak ut fra eksisterende type konstruksjon og tilstand.

Vurder samtidig tilstand på vinduer og ytterdører, og ved behov for utskifting bør en velge vinduer og dører med best mulig U-verdi. Les mer her - Lavenergivinduer

Utilstrekkelig isolering og vindtetting fører til stort varmetap, kalde gulv og vegger samt høy strømregning. Luftlekkasjer merkes ofte som trekk rundt vinduer, dører, i overgang mellom vegg og gulv/tak og langs gulv.

• Sjekk støtteordningen fra Enova for bruk av energirådgiver - Energirådgivning   
• Sjekk støtteordningen fra Enova for helhetlig oppgradering - Oppgradering

8. Bytt oppvarmingskilde

Ulike typer varmepumper er klimavennlige alternativ til direkte elektrisk oppvarming.

Dersom en ikke har på plass vannbåren varme så vil en luft-luft varmepumpe være en godt alternativ. Som en tommelfingerregel kan en regne med at strømforbruk til romoppvarming som et minimum halveres med bruk av luft-luft varmepumpe. En luft-luft varmepumpe passer best i boliger med åpne planløsninger slik at varmen fordeler seg i oppvarmet areal.

Dersom en har på plass en lukket rentbrennende vedovn så er vedfyring et godt alternativ, spesielt på de kaldeste dagene. Kjøp gjerne ved i større volum slik at energiprisen ved fyring ikke blir for høy.

Dersom det er vannbåren varme i boligen så er det flere alternativer å velge mellom som f.eks. luft-vann varmepumpe, væske-vann varmepumpe, solfangeranlegg, bioovner med vannkappe og biokjeler.

Hvis du ønsker å lese mer om anbefalte energitiltak for din boligtype, gå til disse sidene

Sjekk også støtteordninger fra Enova for varmeløsninger, Enovatilskuddet

9. Vurder solcelleanlegg

Interessen for solcelleanlegg har økt i takt med økte strømpriser og gode støtteordninger. Dersom en har takarealer som ligger gunstig til for solinnstråling så vil solcelleanlegg kunne dekke en god andel av eget strømforbruk, samt at en kan levere overskuddsenergi til nettet og få betalt per levert kWh. Det forutsettes da at det inngås plusskundeavtale med en kraftleverandør. Dersom det er aktuelt å skifte taktekke så bør en sjekke om det kan være aktuelt å velge taktekke med integrerte solceller. Økte strømpriser medfører også til økt interesse for mindre vindturbiner på utearealet som kan produsere egen strøm.

Sjekk støtteordningen fra Enova for solcelleanlegg og vindturbin - Solcelleanlegg

10. Vurder alternative strømavtaler 

Det er i dag en jungel av strømavtaler og velge mellom. Sjekk din strømavtale opp mot avtaler og priser fra andre leverandører. Vurder hvilken type avtale som passer best til din økonomi. Spotprisavtaler har historisk sett vært rimeligst over tid, men dersom en ikke ønsker store variasjoner i strømpris så bør en vurdere fastprisavtale. En fastprisavtale gir forutsigbarhet slik at en lettere kan budsjettere strømutgifter over året. Unngå å inngå fastprisavtale når strømprisen er høy.