Pilot-E: Utlysning 2024

Utfordringen

Karbonfangst og lagring (CCS) er et av ni særlige innsatsområder i regjeringens oppdaterte veikart for grønt industriløft. Miljødirektoratets rapport «Grønn Omstilling- Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning»1 peker på at investeringer i CO2-håndtering vil kunne gi vesentlige og kostnadseffektive bidrag til nasjonale klimamålsetninger mot 2030. Det må installeres karbonfangstanlegg på flere punktkilder for CO2-utslipp i norsk og internasjonal industri og i resten av verden for å utbre CCS i den skala som EU legger til grunn, og som også er et viktig premiss for den norske satsingen. CCS er ikke hele, men en viktig del av den samlede løsningen for å nå klimamålene. Men, det er fortsatt behov for mer kostnadseffektive teknologier og løsninger for ulike typer punktutslipp – og ulike volum.

Dette vil vi støtte

Utlysningen retter seg mot prosjekter som skal utvikle og kvalifisere teknologi og løsninger som kan øke potensialet betydelig for at karbonfangst tas i bruk innen 2030. Med dette mener vi prosjekter som betydelig vil kunne ta ned kostnader og risiko for bruk av karbonfangst i store, landbaserte punktutslipp i Norge, eksempelvis mer kostnadseffektive og kompakte fangstløsninger, fangstløsninger som i liten grad har behov for økt uttak av elektrisk kraft, eller løsninger som muliggjør mer effektiv eller rimeligere karbonfangst fra eksisterende anlegg. Der hvor utvikling av logistikkløsninger fram til utskipingskai er en barriere for realisering av fangstprosjektet kan dette inkluderes i prosjektet.

Avgrensninger

· Prosjekter som retter seg mot utnyttelse av CO2 (CCU) eller direktefangst fra luft (DAC) er utenfor utlysningens formål

· Prosjekter som allerede er klare for pilottesting i industrielt relevant skala henvises til Enovas støtteordning Industri 2050.

· Prosjekter som skal gjennomføre forstudier henvises til Enovas utlysning «Forstudier karbonfangst 2030». Søknadsfrist 17. november 2023.

· Prosjekter i tidligere fase enn TRL 4 skal rette seg mot de ordinære utlysningene innen CLIMIT FoU eller CLIMIT Demo hos Forskningsrådet og Gassnova

· Investeringer i fangst, transport eller lagring vil ikke støttes under denne utlysningen.

Høy grad av elektrifisering er avgjørende for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Dette innebærer at kapasiteten i kraftsystemet må utnyttes mye bedre enn i dag. Pilot-E lyser ut midler til prosjekter som enda bedre kan tilgjengeliggjøre ledig fleksibilitet og/eller utnytte eksisterende nett.

Utfordringen

Energi- og transportsystemene integreres. Dette skjer i et akselererende tempo. Direkte og indirekte elektrifisering av transport på land og til sjøs, samt omstilling av eksisterende og utvikling av ny klimanøytral industri innebærer høyere effektuttak på mange lokasjoner. I tillegg til en forventet sterk økning i etterspørselen etter elektrisitet planlegges det også for mer ny lokal produksjon. Mye av dette er fra kilder der produksjonen varierer (vind og sol). Samlet sett stiller dette eksisterende kraftsystemer på nye prøver.

Det norske kraftsystemet utnyttes ikke fullt ut i dag. Manglende krafttilgang lokalt kan bremse utviklingen. Fellesløsninger for effekt og styring som muliggjør fleksibilitet vil bidra til industriell symbiose og dermed også ny næringsutvikling. Mulighetene for at flere aktører kan utnytte slik fleksibilitet fordrer delvis utvikling av ny teknologi, bruk av digitale løsninger og algoritmer, samt evne til å ta i bruk ny teknologi og utvikling av nye forretningsmodeller.

Dette er fokuset i tema to i årets Pilot-E utlysning.

Dette vil vi støtte

Vi vil støtte prosjekter som utvikler og har en plan for å ta i bruk teknologi og løsninger som:

1. Gir økt utnyttelse av eksisterende kraftnett. Det vil ta tid å bygge ny kapasitet i nettet, og vi ønsker å stimulere til løsninger som gjør det mulig å utnytte eksisterende kraftnett bedre. Dette kan for eksempel være overvåkningsløsninger, styring, deling av data, modellering etc.

2. Tilgjengeliggjør fleksibilitet. Det er behov for å utvikle teknologi, løsninger og forretningsmodeller som bidrar til styring og frigjøring av samlet sett større, fleksible effektvolumer. Dette kan eksempelvis være prosjekter som bidrar til samspill og optimalisering mellom flere lokale aktører (f.eks. industri, næringsparker, havner). Det må tydelig fremkomme hvordan fleksibiliteten skal implementeres og gjøres tilgjengelig.

Frist for innsendelse av søknad er 6. mars 2024, kl. 13:00

Søknadsportalen finner du her.