Bærekraftige energibærere

Enovas støtte kan bidra til å utvikle og modne mer energi- og kostnadseffektive teknologier for produksjon, prosessering og lagring av bærekraftige energibærere, enten fornybare eller lavkarbon (som blå hydrogen). Teknologier som piloteres i inneværende avtaleperiode, vil kunne bli kommersielle alternativer i løpet av 3 til 7 år, men med stor variasjon i tidsløpet.

Det er viktig å bygge ned barrierer i de markedsrettede satsingene på bærekraftige energibærere (særlig hydrogen, ammoniakk og biogass), og dermed redusere risiko og øke sannsynligheten for at disse satsingene lykkes som steg på veien mot varig markedsendring. I tillegg prioriterer Enova et effektivt og fleksibelt energisystem generelt, og bidrag til teknologiutvikling av mer effektive teknologier for andre energibærere enn elektrisitet bidrar til denne overordnede målsettingen. Ved å støtte pilotering av mer energi- og kostnadseffektive teknologier oppstrøms i verdikjedene, øker man sjansen for at slike bærekraftige energibærere tidligere skal kunne lykkes i konkurranse med fossile energibærere og bli reelle alternativer i markedet. Dette gjelder både for hydrogen og bioenergibærere, så vel som for syntetiske drivstoff, som SAF (sustainable aviation fuels), som er særlig relevant for luftfarten.

Det forventes å kunne støtte pilotering av én teknologi/ett prosjekt per år per energibærer (hydrogen, bio, e-fuel).

Resultater: Siden dette gjelder støtte til prekommersielle FoU-prosjekter, vil satsingen kun bidra til utløst innovasjonskapital på indikatornivå. Forventet bidrag i avtaleperioden er 930 millioner kroner i utløst innovasjonskapital (480 – 1 380 MNOK).

Potensial/effekt: Om prosjektene lykkes, vil de bidra til mer effektive teknologier som kan tas i bruk i markedet i neste fase, som dermed øker sannsynligheten for at bærekraftige energibærere lykkes som klimaløsning på lengre sikt.

Risiko ved å gjøre det: Satsingen har høy sannsynlighet for lav prosjektinngang. Det betyr at den største risikoen ved satsingen er knyttet til at vi kan ha en satsing over lengre tid som ikke får inn gode prosjekter som gir et resultat i markedet.

Risiko ved å ikke gjøre det: Muligheten for tidlig uttesting og erfaringsinnhenting på et helhetlig grunnlag vil gå tapt. Det betyr at vi kan gå glipp av vesentlige forbedringer som reduserer kostnadsbarrierene for teknologiene, og dermed øker sjansen for at de vil lykkes i markedet på sikt.

Enova setter rammene for virkemiddelbruken til de energibærerne som defineres som bærekraftige iht. EUs fornybardirektiv og gassdirektiv. Begrunnelsen for dette er at alle bærekraftige energibærere bidrar til klimaomstillingen og et fleksibelt energisystem. Støtten går til pilotering av mer effektive teknologier (FoU-støtte) i alle ledd av verdikjeden frem til bruksleddet. Evt. støtte til kommersiell produksjon av energibærere er ikke en del av satsingen, da slik støtte vil være tett knyttet til de spesifikke markedsbehovene og potensialet for markedsendring som følge av slik energiproduksjon. Dette følges dermed opp i separate satsinger med egen rasjonale, hvor relevant.