Havvind

Det er estimert at det er tilstrekkelig med 1-2 søknadsrunder i 2026 og 2027 for å realisere tilstrekkelig demonstrasjonseffekt. Disse gjennomføres som konkurranser om støtte innen småskala kommersielle flytende havvindprosjekt-programmet. Etter dette nedskaleres satsingen til å bare inkludere flere disruptive teknologier i pilotfasen.

Satsingen er basert på behovet for utbygging av nødvendig fornybar energi til den grønne omstillingen. Potensialet for havvind i Norge er stort, frem til 2040 er det en politisk ambisjon om å tildele arealer om 30 GW ved 20 ulike områder der 13 av 20 arealer (65%) krever flytende teknologi. Det europeiske potensialet er understreket av et politisk mål om å bygge ut 300 GW innen 2050, der flytende teknologi er nødvendig for måloppnåelse.

Flytende havvind er per i dag alt for kostbart for å utløses uten statlige subsidier. En fremskyndet reduksjon i kostnader er mulig gjennom demonstrasjonsprosjekter og teknologiutvikling drevet av Enovas initiativ.

Sluttilstanden og målet for satsingen er at kostnadene innenfor havvind reduseres til et subsidiefritt nivå allerede før år 2035.

Kontraktfestet resultat: I avtaleperioden forventes det kontraktsfestede energiresultat på 500 GWh (300-830) og innovasjonsresultat på 4 600 MNOK (3 000-8 200 MNOK).

Potensial/effekt: Det er estimert at resultatet for 2030 er 200 MW installert effekt energiproduksjon, noe som tilsvarer ca. 850 GWh i årlig produsert energi. I lavutslippssamfunnet er det nasjonale spredningspotensialet 65 % av 30 000 MW installert effekt, noe som tilsvarer ca.130 TWh i årlig produsert energi.

Risiko ved å gjøre det: Det er høy gjennomføringsrisiko, dvs risiko for kanseleringer innenfor satsingen grunnet et umodent marked og usikre kostnadsestimater for teknologien. Det er imidlertid lav risiko for at gjennomføringen av prosjektene vil utløse forventede kostnadsreduksjoner.

Risiko ved å ikke gjøre det: Utviklingen blir vesentlig forsinket, og mulighet for uttesting og erfaringsinnhenting på et helhetlig grunnlag vil gå tapt.

For at flytende havvind skal kunne bli et reelt alternativ må kostnadene reduseres. Dette kan fremskyndes gjennom statlige subsidier til utredninger, piloter og demonstrasjonsprosjekter. Behovet for utslippsfri kraft i Europa er så stort at grunne havområder ikke er tilstrekkelige, og det er nødvendig å utnytte områder med dypere vann, over 60-70 meter, noe som medfører at en vesentlig del av utbyggingen vil kreve flytende teknologier.