Melkeveien til Røros
Veien til den beste økologiske melka fra Rørosmeieriet handler om mer enn håndverk. Det dreier seg også om å bruke minst mulig strøm og energi. Og endelig pælme fra seg dunjakka.
Foto: Øystein Lie / Enova
På midten av 1990-tallet skjønte folkene på det lille Tine-meieriet på Røros hvilken vei det bar. De var skrelt ned til ti ansatte.
– Hele 1990-tallet var Rørosmeieriet på hoggstabben for rasjonalisering, forteller Trond Vilhelm Lund, meieribestyreren på Røros.
Det måtte tenkes nytt, noe som kunne få meieriet til å skille seg ut. Fjellbyen har en hel del som de drøyt fem tusen innbyggerne kan være stolte av. I meierisammenheng den kjøttetende planten Tettegress. For når de klebrige bladene blir lagt i lunken melk, starter den magiske syrningen. En kultur som gjengen på Røros ønsket å bringe videre, men hvem hadde den aller beste? Da var det bare en ting å gjøre. Å samles rundt langbordet på Dølmotunet i nabobygda Tolga for å gjøre en smakstest.
– Alle damene kom med sin egen tettekultur som de syntes var den beste, forteller Lund, meieribestyreren på Røros.
– Noe var ikke tjukt nok, noe var det gjær i, noe var ikke godt på smak, og noe var for surt. Men de tre beste slo vi sammen til én blanding. Den har vi holdt liv i siden, legger han til.
Foto: Øystein Lie/Enova
I 2001 startet Rørosmeieriet opp, med en stab på kun fire ansatte. Å få et meieri opp og stå, er ikke enkelt. Melka som bonden leverer holder cirka seks grader. Den skal varmes opp og kjøles raskt ned igjen. Det krever både varme, kulde og grundig vask. Så måtte jo melka selges. Tine i Trondheim la all produksjon av økologisk lettmelk til fjellbygda, som hjalp litt.
De første årene handlet det om å sette tæring etter næring. Det vil si å lage så store serier som mulig slik at minst mulig av melka gikk til spille. Produksjonen ble klemt inn på tre dager. Resten av uka gikk til vedlikehold og salg. Målet var en dag å ha nok omsetning til å ha en stab på ti, like mange som da meieriet skilte lag med Tine.
Samtidig begynte arbeidet med egne produkter. Ikke bare tjukkmelk, men også skjørost og smør. Smøret kom strengt tatt spaserende inn døra. En dag hadde gårdskona Ingrid Skancke tatt turen fra Djupsjølia, på utsiden av Røros.
– Hun laget utrolig bra smør, og i 2002 lærte hun oss hvordan hun lagde den. Hun sa at smøret måtte være åpent med noen små dråper saltkorn i, sier Lund.
Fem tips fra Rørosmeieriet
Resultatene fra prosjektene de har gjennomført har gitt følgende erfaringer som Rørosmeieriet mener andre industribedrifter kan lære av:
1. Bruk minst mulig energi
Et godt sted å starte er å se etter energi som går til spille. For mange handler det om å utnytte varme som ellers ville forsvunnet gjennom kjøling eller varmt avløpsvann.
2. Ta vare på overskuddsvarmen
Når noe kjøles ned, går varmen til et annet sted. Ta i bruk løsninger som gjør det mulig å bruke energi på ny. Å investere i varmepumpe og levere overskuddsvarme til fjernvarmenettet, kan være et godt alternativ.
3. Unngå dyre produksjonsstopp
Hvis strømmen går, kan et batteri holde anlegget i drift eller gi tid til å stanse produksjonen sakte, men sikkert.
4. Reduser de høyeste belastningene på strømnettet
Batteriet og energistyringssystem gjør det mulig å bruke strøm jevnere gjennom dagen. Da kan du kutte strømbehovet når prisen er på sitt høyeste. Du kutter kostnader og hjelper andre å få plass i strømnettet.
5. Kombiner økonomi og bærekraft
Tenk ikke bare energi, men gjerne også verdier og profil. Hvem du ønsker at bedriften din skal være. Det kan styrke ditt omdømme og gi konkurransefordel.
Kunsten å bruke mindre energi
Jobben med å få meieriet opp og stå var ikke lett.
– På Røros er det kaldt, sier Lund som begynte som meieribestyrer i 2008:
– Vinduene var teipa, og på kontoret satt jeg med dunjakke. Vi hadde det tarvelig. Jeg må nesten bruke det ordet.
Det første energitiltaket var å gjøre noe med selve bygget. De halverte størrelsene på vinduene på sørveggen og satte inn nye vinduer.
– Jeg satt ikke lenger med dunjakka på.
På denne tiden skjønte de at produksjonen av gomme måtte ofres. Den krevde lang innkoking av myse og var et energisluk.
Lunds første store grep var ikke å investere i ny teknologi, men smartere bruk av det de allerede hadde. En kjølemaskin kunne gjøre jobben som to hvis den ble brukt smart.
– Vi måtte spare for å holde liv i oss, sier Lund.
Foto: Øystein Lie / Enova
Meieriet investerte i fremtiden
Etter hvert kom veksten.
– I 2013 hadde vi flere enn ti ansatte, sier Lund.
På midten av 2010-tallet fikk meieriet Enova-støtte til et varmepumpeanlegg for kjøling og oppvarming som bruker glykol og karbondioksid. For når melk, yoghurt, kjølerom og isvann kjøles ned, havner varmen et annet sted. Varmepumpa tok ut energien fra vannet og kjølte det ned før det ble sendt tilbake. Samtidig produserte pumpa varmtvann som kunne lagres og brukes til vask. Meieriet sparte store mengder energi hvert år. Da yoghurt-produksjonen økte, brukte de samme løsning.
– Slik bruker vi energien to ganger, sier Lund.
Foto: Øystein Lie / Enova
Rørosmeieriet satser på fornybart
I samme slengen ble oljekjelen erstattet med en elektrisk, og den siste freonbaserte kjølemaskinen forsvant. Meieriet prøvde også solceller, satte inn målere og lærte mer om når energi faktisk brukes.
På slutten av 2010-tallet ble varmtvannslageret tre ganger større. Lokalene ble varmet med vannbåren varme, ventilasjonen fikk nye varmevekslere og varmtvannet fra karbondioksid-anlegget ble tatt i bruk både til vask og som vann til elkjelen.
– Når du jobber som et lite meieri med å overleve, driver du i hvert fall ikke og sløser, verken med melka eller vannet eller energien, sier meieribestyreren.
Foto: Øystein Lie / Enova
Et batteri holder hjulene i gang
Rørosmeieriet har flere strømbrudd årlig. I 2023 fikk meieriet Enova-støtte til et batteri, og som sørger for at kjøling, varme, lagring og produksjon kan fungere videre eller ta ned takten på produksjonen rolig og kontrollert.
– Vår lønnsomhet skal komme i at vi kan drive uavbrutt. Vi hjelper også til med å flate ut effekttoppene. Det er jo bra for nettet på Røros, sier Lund.
I kulissene har pensjonist Sigmund Jenssen (85) bidratt med sitt de siste ti-tolv årene.
– Mye av det som har skjedd her, skyldes han. At han har pusha oss i en retning. Vi tenker at vi skal investere i det som faktisk monner, og ikke investere bare fordi det høres fancy ut, sier Lund.
Slik skal meieriet fange varmen
Meieriet har gått fra fire til snart 70 ansatte. Men jobben er langt fra over.
– Her renner varmen ut, sier Lund.
Han peker på et sluk. Hver dag forsvinner varme ut av bygget med vaskevannet. Nå vil meieriet hente energien tilbake og bruke det på ny i produksjonen. Prosjektet har fått støtte fra Enova.
Lykkes de, kan behovet for strøm fra elkjelen bli mindre. Samtidig vurderer de om varmevekslere kan gjøre jobben enklere og billigere.
– Vi må finne den beste løsningen.
Foto: Øystein Lie / Enova
De viktigste grepene må tas først
I dag er meieriet langt unna å bli slått konkurs.
Lund forteller at Enova har vært viktig på veien. Støtten har tatt risikoen ned når en prøver ut nye løsninger.
– Vi har gjort mye av utviklingsarbeidet selv, men Enova har vært med og tatt ned risikoen når vi har prøvd ut nye løsninger, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund i Røros meierier.
Tre råd fra Rørosmeieriet når du skal søke støtte
1. Bygg kompetanse i bedriften
Ikke sett bort hele jobben med søknaden. Det er viktig at bedriften selv forstår prosjektet og er tett på arbeidet.
2. Søk på noe som faktisk treffer behovet ditt
Ikke velg en løsning bare fordi den virker ny eller fancy. Se etter tiltak som faktisk monner og passer inn i driften.
3. Bruk en uhildet rådgiver som ser helheten
Det kan være en stor nytte av å ha en rådgiver som ikke samtidig skal selge utstyr. Da er det lettere å finne løsninger som gir mest igjen for pengene, framfor å investere mye for å spare lite.
Få støtte til klimatiltak i industrien - få ren konkurransekraft
Innen 2050 skal industrien være så godt som utslippsfri, samtidig som energisystemet skal være i balanse. Derfor støtter Enova bedrifter som vil kutte utslipp og ta i bruk overskuddsenergi som ellers ville gått tapt.
Sjekk Enovas tilbud