Søknadsinformasjon

Dette har flere formål. Et av hovedmålene for Enova er å gi støtte til de prosjektene som trenger lavest påslag på ammoniakkprisen for å lykkes. Ved å gi informasjon om forventet kjøps- og salgspris kan man også se påslaget. I tillegg brukes tallene inn i beregning av lønnsomhet. Sist, men ikke minst er forventningene til kostnad og prisutvikling viktig informasjon for å kunne sammenlikne prosjekter og for å danne et bilde av ammoniakkens konkurransekraft i tiden fremover.

Man kan utforme sin egen intensjonsavtale, men må fortsatt adressere krav til intensjonsavtale som er beskrevet i “Vilkår for støtte” og som er inkludert i delte maler.

Det kreves dokumentasjon av dialog med nettselskap. De har oversikt over, og ansvar for tilgjengelig nettkapasitet.

I alle tilfeller skal bekreftelser på kredittramme legges ved som dekker det samlede garantibeløpet. I hovedsak skal søkeren stå som motpart i dokumentene, hvorav solidarisk ansvar for konsortiet vil framgå av en konsortieavtale. I et tilfelle hvor hovedsøker alene ikke kan oppfylle bankens krav for å få utstedt en garanti, kan for eksempel flere bekreftelser på kredittramme legges ved for å dekke det samlede garantibeløpet.

I søknadsteksten kan dette beskrives.

I Excel-dokumentet kan «Egenkapital...» velges flere ganger fra nedtrekksmenyen. Beskriv hvilken partner som stiller med kapital under beskrivelse av kilde/investor.

Nei. Budsjettet skal ikke inkludere en sammenlignbar/alternativ investering.Budsjettmalen er felles for flere forskjellige støtteprogram.

For å bygge oppunder den første fungerende verdikjeden for ammoniakk er sannsynliggjøring av et kundegrunnlag viktig. Intensjonsavtaler er ikke perfekt, men er allikevel den beste indikasjonen Enova kan innhente på at aktørene i verdikjeden har gjennomført konstruktive samtaler om samarbeid. Minimumskravet skal sikre at alle søkere har noen mulige kunder på kort sikt. Rangeringen på intensjonsavtaler skal favorisere prosjektene som best støtter oppunder den gryende verdikjeden.

Mange passasjerfartøy går i fast rute med høy frekvens og kan påvirke antall målte passeringer uforholdsmessig mye, sett i forhold til det kundegrunnlaget de representerer for bunkringsanleggene. Dette utelukker ikke passasjerskip fra å søke om støtte.

• Enova ønsker å bruke offentlige støttemidler effektivt. Rangering også på kostnader skal sikre at de prosjektene som har de smarteste konseptene for å adressere et tidlig marked får støtte i første rekke.
• Enova bruker her ikke omsøkt støtte som parameter. Mens totale kostnader kan verifiseres med tilbud, vil omsøkt støtte gi insentiver for å søke om for lite støtte og i neste runde flytte kostnader over på ammoniakken som bunkres.
• Videre kunne man sett for seg en kostnadseffektivitetsbrøk, men Enovas markedsarbeid viser at parametere for ammoniakkbunkring ikke egner seg for å regne ut kostnadseffektivitet, slik som kroner/lagringskapasitet. Ingen slike parametere er store nok og viser kvaliteten på et prosjekt godt nok til å kunne brukes uten stor fare for feilaktige insentiver.