Hvorfor gjør ikke flere byggeiere som Skien kommune?

Av Øyvind Leistad, direktør for samfunnsøkonomi, Enova

Av kjente klimakutt frem til 2030 vil to tredjedeler kreve økt bruk av strøm, opp mot 45 TWh/år. Å dekke dette behovet med ny kraftproduksjon vil kreve en kraftpris langt over det vi har vært vant med og som mange nå ønsker seg tilbake til. Det skyldes at så å si all ny kraftproduksjon har en høyere kostnad enn den allerede utbygde vannkraften. Gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall norske vannkraftverk er beregnet til 12 øre/kWh av Olje- og energidepartementet. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser samtidig at ny vannkraft og vindkraft på land har en forventet kostnad på om lag 30 og 40 øre/kWh. Andre teknologier som solceller på hustak og flytende havvind har en forventet kostnad som er det tredobbelte av det igjen, det vil si fra en 1 krone/kWh og oppover. Oppsummert betyr det at vi må se en kraftpris på godt over 1 kroner/kWh om vi skal få utløst tilstrekkelige investeringer i ny produksjon til å dekke hele behovet.

Et lønnsomt potensiale

Samtidig med at kraftbehovet vokser, finnes det allerede et stort potensial for energieffektivisering som kan realiseres med tilgjengelige og lønnsomme teknologier og energiløsninger. Det vil si alt fra supereffektive varmepumper og energistyringssystemer det er mulig å skjønne seg på, til lette tettematerialer som er enkel å montere og trelagsvinduer det er mulig å løfte på plass. I tillegg har mange eksisterende produkter som isolasjon og ulike varme- og ventilasjonssystemer blitt stadig bedre og enkle å bruke også ved oppgradering av eksisterende bygg. NVE har beregnet at det finnes et lønnsomt potensial for energieffektivisering av norske bygg alene på hele 13 TWh. Hvis vi evner å utløse dette potensialt kan vi dekke en vesentlig andel av det økte kraftbehovet og samtidig unngå å måtte bygge ut den aller dyreste produksjonen.

Behov for mer kunnskap

Dessverre har lite energieffektivisering av eksisterende bygg blitt realisert så langt og det av flere årsaker enn historisk lave strømpriser. En årsak er at det eksisterer en betydelig informasjons- og kunnskapsbarriere. De færreste eiere og brukere av bygg har utstrakt byggfaglig kompetanse og har derfor ikke forutsetninger for selv å vurdere hvilke tiltak det er lønnsomt å gjennomføre. Det fører også til at det i stor grad blir opp til tilbyderne i byggmarkedet å bestemme hvilke løsninger som blir valgt når bygg skal oppgraderes. Disse tilbyderne vil naturlig nok tilby det de selv tjener mest på, og det er nødvendigvis ikke det som er best verken for de som eier og bruker byggene eller samfunnet. En annen årsak er at selv om mange energitiltak er lønnsomme, så er den samlede årlige besparelsen i kroner og øre ofte beskjeden. Dette kombinert med en viss fare for plunder og heft gjør at vinninga fort kan gå opp i spinninga. Mange kan derfor seg se seg tjent med å fokusere på andre muligheter enn energieffektivisering for å spare både penger og miljøet.

Vi må løse opp barrierene

En høyere kraftpris vil gjøre allerede lønnsom energieffektivisering enda mer lønnsom og hele potensialet vil bli større, men det får neppe alle barrierene til å forsvinne. De fleste vil fortsatt mangle kompetansen som trengs og det kan fortsatt være en viss frykt for at gevinsten ikke forsvarer innsatsen. Det vil si med mindre vi får vedvarende høye priser på nivå med det vi har hatt de siste månedene, men det vil neppe mange akseptere. Vi vil derfor fortsatt ha behov for å løse opp i de barrierene som handler om kompetanse og mulighetene for å oppnå reelle besparelser også i kroner og øre.

Energisparekontrakter

Heldigvis finnes det de som har sett et forretningspotensial i å løse opp i disse barrierene og gjennomføre energieffektivisering for andre. Fra 2011 til 2018 støttet Enova 73 kommuner for å inngå energisparekontrakter. Det vil si at kommunene overlot driften av energianlegg og gjennomføringen av mulige energieffektiviseringstiltak til en profesjonell tjenesteleverandør med energikompetanse. Dette førte til at kommunene som deltok i snitt reduserte energibruken med mer enn 30%! De aller fleste tiltakene viste seg også å være selvfinansierende og gjennomførbare med allerede tilgjengelig teknologi og bedre drift.

Skien var blant de første

Skien kommune som var blant de første til å tegne en energisparekontrakt har nå inngått en ny kontrakt for energieffektivisering av 18 bygg og 50.000 m2. Hvis flere byggeier, både offentlige og private følger i deres fotspor, kan vi få løst opp i barrierene og realisert mer av det store potensialet for energieffektivisering. Det kan spare den enkelte strømbruker og samfunnet for store summer.