En avgjørende tid for omstilling

Omfanget av foroverlente prosjekter vitner om en betydelig vilje til endring og en økende tro på fremtidig konkurransekraft gjennom bærekraftige løsninger. Men ikke kun det alene: Enovas årsresultat for 2024 er vel så mye en fortelling om at godt kvalifiserte prosjekter og innovative tiltak får fotfeste i markedet, selv i de krevende omgivelsene Norge står i.  

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener at Enova bistår norsk næringsliv til å gå foran i den høyst nødvendige klima- og energiomstillingen Norge skal gjennom.  

– En grønn omstilling av norsk næringsliv er avgjørende for å kutte utslipp og sikre fremtidens arbeidsplasser. Enova er ett av regjeringens viktigste verktøy for å omstille økonomien til lavutslippssamfunnet. Derfor har Ap-regjeringen siden 2021 nesten tredoblet støtten til Enova, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og tilføyer: 

– Spesielt inspirerende er det å se at maritim transport har tatt en ledende rolle i omstillingen internasjonalt, sier Bjelland Eriksen. 

Enova er en av de viktige virkemiddelene i den norske klimaomstillingen.

Omstillingen krever at vi sammen lykkes med å kutte utslipp av klimagasser og skape nye verdier, gjennom innovasjon og teknologiutvikling. Derfor jobber Enova for at ny energi- og klimateknologi blir utviklet og tatt i bruk i markedet. Enova ga tilsagn om mer enn 11,6 milliarder kroner til fremtidsrettede omstillingsprosjekter i løpet av året, mot 6,3 milliarder året før. 

– Viljen til omstilling er både gledelig og enestående, og vitner om at flere selskaper og mennesker tar innover seg at de investeringer som gjøres nå, kan gi oss et fortrinn i fremtiden. Det er ikke gitt i en tid preget av usikkerhet og økte kostnader, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova. 

Viktige skritt mot omstilling 

Å spå om fremtiden er alltid vanskelig, også om utslippsreduksjoner. Hva de faktiske utslippskuttene blir, vet vi først når de teknologiene som Enova støtter utviklingen og utbredelsen av når sitt fulle markedspotensial. Men hvis en antar at de innovative og utslippsfrie prosjektene som Enova støttet i 2024 erstatter bruk av fossile løsninger, en til en, ville det gitt et utslippskutt på til sammen 536 000 tonn CO2. Sagt på en annen måte tilsvarer dette utslippet at 560 000 nordmenn setter seg på flyet på Gardermoen og flyr over Atlanteren og lander i New York. Dette er altså utslippskuttet som kan bli gjort mulig gjennom den direkte støtten fra Enova i fjor. 

– Det er rett og slett imponerende å se hvordan mange norske bedrifter opprettholder et langsiktig fokus på omstilling, samtidig som de legger til rette for kortsiktige mål om reduserte utslipp, sier Nakstad.

Store tak til sjøs 

Maritim transport hadde i fjor et gjennombruddsår. Såpass ambisiøs er sektoren at hver fjerde krone ble tildelt aktører i denne bransjen. I 2024 støttet Enova 99 maritime prosjekter med totalt tre milliarder kroner.

I tillegg ble hydrogenproduksjon til maritime formål støttet med 777 millioner kroner.  

Det er blitt lansert nye satsinger på hydrogen og ammoniakk. Disse skal bidra både til utvikling og verifisering av teknologi, skape etterspørsel etter hydrogen og ammoniakk, samt etablere nødvendig infrastruktur. Slik vil Enova være med på å etablere de første fungerende verdikjedene for disse drivstoffene. 

Batterier blir stadig billigere, slik at elektriske nullutslippsfartøy blir mer konkurransedyktige.  

– Selv om norske redere leder an i omstillingen internasjonalt, har vi en lang seilas foran oss, sier Nakstad.  

Fremtiden er også elektrisk 

Til lands blir tungtransporten stadig mer elektrisk. De siste fire årene har andelen av salget av nye elektriske lastebiler gått fra én til tolv prosent.

Også her snakker vi om den klassiske høna-og-egget-problemstillingen, og Enova bidrar derfor med å få rullet ut et offentlig ladenett for tunge kjøretøy.  

– Slik vil selskaper som går foran i omstillingen, få et fossilfritt alternativ, sier Nakstad. 

Også industrien har satt ambisiøse planer for å nå nullutslipp. Flere selskaper jobber i skrivende stund med karbonfangst og -lagring som kan bidra til å fjerne utslipp i fremtiden. Samtidig arbeides det med å utvikle ny teknologi som kan gjøre det mulig å produsere uten utslipp. 

Det er stor interesse for flyende havvind, selv om kostnadene for å bygge offshore vind har økt på grunn av generelle kostnadsøkninger og flaskehalser i verdikjeden. Det er likevel grunn til å tro at kostnadene vil gå ned i takt med at flere prosjekter realiseres og læringseffektene utløses. 

– Støtte til mindre prosjekter og innovative teknologier for flytende havvind vil redusere kostnadene i påvente av større utbygginger, sier Nakstad   

Tror på energieffektivisering 

Byggenæringen har også vist en vilje til å satse på energieffektivisering, og slik bidratt til etableringen av et marked for kjøp av energitjenester som rådgiving, profesjonell drift og energioppgradering av bygg og anlegg. Enova støttet næringen med over en milliard kroner i fjor. Et marked for kjøp av ulike energitjenester vil bidra til et mer fleksibelt energisystem. Markedet for sirkulære løsninger og mobile ladestasjoner for bygge- og anleggsplasser er også i vekst. Dette viser at byggenæringen tar bærekraft på alvor. 

Enova tilbyr husholdningene støtte til flere energi- og klimatiltak, men det ble registrert færre søknader i fjor enn i 2023. Dette kan skyldes trangere økonomi og lavere energipriser, selv om interessen for energibesparende tiltak i befolkningen fortsatt er stor. 

En ny fireårsavtale 

Enova drives på bakgrunn av fireårige styringsavtale med Regjeringen. Denne modellen gir langsiktighet, nødvendig forutsigbarhet og fleksibilitet over flere år.  

– I løpet av de fire siste årene valgte mange norske bedrifter å gå foran i omstillingen. Totalt støttet Enova mer enn 106 000 prosjekter i norsk næringsliv og husholdninger i denne perioden, sier Nakstad.  

Gledelig er det også at viljen til å investere private midler i omstillingen blant norske selskaper er betydelig høyere enn det som ble satt som mål ved forrige korsvei, i 2021. Målet var 12 milliarder kroner. Fire år senere viste det seg at innovasjonsresultatet endte på 17 milliarder. Dette er fem milliarder kroner mer enn forventet, og som viser at norske selskaper har stor tro på omstillingen vi står overfor selv i usikre tider. Dette er selskaper og mennesker som tar innover seg at de investeringer som gjøres, kan gi oss et fortrinn i fremtiden. 

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forteller at det er nettopp på grunn av de gode resultatene at det har vært naturlig å gå inn i nok en fireårsavtale med nye og ambisiøse mål.  

– Enova har hatt og vil fortsatt ha en viktig rolle i den høyst nødvendige omstillingen her til lands. En omstilling som krever at vi sammen lykkes med å kutte utslipp av klimagasser og skape nye verdier, gjennom innovasjon og teknologiutvikling. I tillegg bidra til en god kraft- og energibalanse, samt et effektivt energisystem. Enova skal også spre kunnskap og inspirere til omstilling, sier Bjelland Eriksen. 

Det nye avtalen gir en tydelig balanse mellom ambisjoner om reduserte utslipp av klimagasser, og hensynet til et velfungerende energisystem, forteller Nakstad. 

– Dette har alltid vært med oss, men i kommende periode forholder vi oss både til Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet som formelle oppdragsgivere, sier Nakstad før han tilføyer: 

– Vi vil fortsette å heie på de som går foran. 

Les mer om våre tiltak i de ulike markedssektorene for 2024 her:

Transport: 

4 732 millioner kroner i støtte til 1 424 prosjekter innen transportsektoren. 2 998 millioner kroner av støtten gikk til maritim transport, mens 1 734 millioner gikk til landtransport. Transporten til lands og til vanns utgjør nær halvparten av de totale utslippsresultatene i 2024, og bidrar også godt med resultater innenfor energi og innovasjon.  

Les mer om resultatene innen: landtransport og maritim transport. 

Industri: 

2 385 millioner kroner i støtte til 164 industriprosjekter, som utgjorde en femtedel av den totale støtten fra Enova. Ekstra gledelig er det at industriaktørene investerte 3 239 millioner kroner i teknologiutvikling for å lede an i det grønne skiftet. 

Les mer om resultatene innen: industri.

Energisystem: 

2 743 millioner kroner i støtte til 285 prosjekter, som tilsvarte 23 prosent av totalt disponerte midler. Mesteparten var støtten gikk til flytende havvind. Støtte til fjernvarmeprosjekter bidrar til styrking av Norges forsyningssikkerhet ved å redusere effektuttaket fra strømnettet på de kaldeste vinterdagene. 

Les mer om resultatene innen: energisystem. 

Bygg og husholdninger: 

1 756 millioner kroner i støtte til 23 717 prosjekter, som utgjorde 15 prosent av Klima- og energifondets disponeringer i fjor. Dette inkluderer 21 290 tiltak støttet med nærmere 272 millioner kroner over Enovatilskuddet. Enovatilskuddet spiller en sentral rolle i å skape et bredt engasjement og fokus i befolkningen på gjennomføring av energi- og klimatiltak.  

Les mer om resultatene innen: bygg og eiendom. 

Les mer om resultatene innen: husholdninger og forbruker.

Her er Enovas fullstendige liste over prosjekter som fikk støtte i fjor.