Har søkt om 9 milliarder til flytende havvind-prosjekter

–  Enova er glad for å se at så mange søknader til flytende havvindprosjekter er kommet inn. Det viser stor interesse i næringslivet for å investere i flytende havvind, til tross for at bransjen har opplevd økte kostnader og usikkerhet de siste årene, sier leder for havvind i Enova, Oskar Gärdeman.

– Flytende havvind kan bidra med vesentlig økt kraftproduksjon til Norge, og gir den norske leverandørindustrien flere bein å stå på. Det er samtidig behov for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Enovas program bidrar til dette, og jeg er derfor glad for den interessen industrien viser, sier energiminister Terje Aasland.

Må få ned kostnadene på særlig to områder

Søkerne vil sette opp demonstrasjonsanlegg med en til fem flytende havvindturbiner, hvorav noen er blant verdens største vindturbiner. Siden koronapandemien har det blitt dyrere å bygge ut havvind, fordi kostnadene på materialer har økt vesentlig. I tillegg skulle flere land bygge ut havvind samtidig, noe som gav problemer med produksjonskapasitet.

–  Prosjektene som nå har søkt støtte ønsker å teste og demonstrere nye teknologier for det flytende fundamentet til havvindanleggene, og for løsninger som forankrer anleggene. Dette er blant de viktigste områdene der kostnadene må gå ned for at flytende havvind skal bli lønnsomt, sier Gärdeman.

Maks 2 milliarder per prosjekt

Enova kan gi et maksimalt støttebeløp på 2 milliarder kroner per flytende havvind-prosjekt. Maksimalt samlet støttebeløp for søknadsrunden er avhengig av kvaliteten på søknadene, og prioritering av midler opp mot andre støtteordninger i Enova.

I løpet av våren 2026 vil Enova gå ut med hvem som får støtte, og hvor mye. I tillegg kan det bli aktuelt med en ekstra søknadsrunde enten i år eller neste år.

–  Skal støtte de som går foran

Utsira Nord er eksempel på et område hvor det er planer om å bygge ut mye flytende havvind, og hvor slike prosjekter som Enova nå skal dele ut støtte til vil vise vei og være helt nødvendige for å kunne gjøre større utbygging lønnsomt.

Søknadene vil bli vurdert ut fra hvordan teknologien kan bidra til omstillingen til lavutslippsamfunnet. Blant det Enova vil vurdere er mengde produsert energi per støttekrone, spredningspotensiale for teknologien, hvor innovative prosjektene er, klimafotavtrykk og påvirkning på naturmangfold.

–  Enova skal støtte de som går foran. De fem selskapene som nå har søkt Enova-midler skal vise vei for å redusere kostnader og risiko ved å bygge ut anlegg for flytende havvind i stor skala, slik som for eksempel i Utsira Nord, og dermed endre hele markedet i retning av mer fornybar kraft fra havvind, sier Gärdeman.

Enormt potensial for næringsliv og miljø

Det er allerede i dag rundt 7000 norske arbeidsplasser innen bunnfaste anlegg for havvind, som skaper 60 milliarder kroner i årlig omsetning fra prosjekter over hele verden. Potensialet for flytende havvind er stort, fordi 80 prosent av det globale havvindpotensialet ligger på dypere grunn. Mens bunnfaste havvindanlegg bare kan stå på inntil 60-70 meters dyp, kan flytende havvindanlegg stå mye lenger ut i havet, ute av syne fra land og hvor det blåser mer.

Kan gi utslippsfri industri og transport

Flytende havvind er et stort satsingsområde for Enova. Lykkes det å gjøre denne teknologien lønnsom nok til at den på sikt overlever uten støtte i et fritt marked, vil det være et stort steg mot å raskere bygge ut fornybar kraft slik at Norge kan gjøre både industrien og transportsektoren utslippsfri.

–  Enova ser med våre støtteordninger gode muligheter for å bygge opp under norsk leverandørnæring, og styrke norsk teknologiutvikling og kompetanse rundt flytende havvind. Dette vil bidra til å senke kostnadene raskere for flytende havvind, sier Oskar Gärdeman, ansvarlig for havvind i Enova.