Ottar fikk et lunere hus på halvannen time
Med støtte fra Enova ble Ottar Holms trekkfulle 60-tallsloft fylt med ny isolasjon. Nå ser han fram til mer komfortable vintre.
Ottar Holm foran den energi-oppgraderte boligen sin
– For meg var komfort den viktigste motivasjonen. Jeg ville ha et hus som holder bedre på varmen og krever mindre fyring, sier Ottar Holm.
Han sitter i stua i 60-tallshuset ved Randsfjorden i Søndre Land, som han flyttet inn i tidligere i år. Standarden var jevnt over bra i det nykjøpte huset, men en titt opp på loftet avslørte at isolasjonen der var den originale fra 1966.
– Det var flis og litt gammel glassull. Da bestemte jeg meg raskt for å etterisolere med blåseisolasjon, forteller han.
Gode erfaringer med etterisolering
For Ottar var ikke dette ukjent terreng. I den forrige boligen gjennomførte han og familien en omfattende energioppgradering med blant annet bergvarme, vannbåren varme og etterisolering.
Resultatet var et årlig strømforbruk på rundt 13 000 kWh, som er svært lavt for et hus på 200 kvadratmeter.
– Den erfaringen gjorde at jeg visste at etterisolering fungerer. Derfor var jeg trygg på at dette også ville være et godt i den nye boligen.
Tiltak
I klimasammenheng er tiltak en konkret beslutning knyttet til investering eller endring i praksis. Beslutningen er tatt av en individuell privat eller offentlig aktør i samfunnet, og bidrar til å redusere aktørens direkte eller indirekte utslipp av klimagasser.
Ottar bestemte seg raskt for å etterisolere loftet i det nykjøpte huset.
Rask gjennomføring
Etter å ha hentet inn tilbud fra flere leverandører, valgte Ottar et firma han hadde brukt tidligere.
Selve etterisoleringen tok bare rundt halvannen time.
– De kom med en stor lastebil og en lang slange, blåste inn isolasjonen og var ferdige.
Leverandøren monterte også ramme rundt loftsluken og sørget for at luftingen fungerte som den skulle.
– Det var rent og ryddig etterpå. Jeg trengte egentlig bare å støvsuge litt.
Blåseisolasjonen tettet loftet på kort tid.
Effektiv isolasjonsmetode
Da Ottar hentet inn tilbud, fikk han presentert flere typer blåseisolasjon.
– Jeg valgte den rimeligste varianten, fordi den ga samme U-verdi som de dyrere alternativene. For meg var det viktigste å få en løsning som isolerte godt og oppfylte kravene til Enova-støtte.
U-verdi er et mål på hvor mye varme som slipper gjennom en bygningsdel. Jo lavere U-verdi, desto bedre holder konstruksjonen på varmen.
Nettopp det lave varmetapet trekker Ottar fram som en klar fordel med innblåst isolasjon.
– Fordi isolasjonsmaterialet består av små biter, fyller og tetter det luftlommene veldig godt.
Enkelt å søke støtte
Ottar hadde fått Enova-støtte til et av de tidligere energitiltakene, og sjekket derfor støttemulighetene også for denne oppgraderingen.
Mindre vedfyring
Etterisoleringen ble gjennomført i mars, så den virkelige testen kommer først når kulda setter inn.
– Jeg sitter likevel allerede med et inntrykk av at behovet for vedfyring har blitt mindre, og at varmepumpa står for en større del av oppvarmingen. Den første vinteren vil gi svaret på hvor stor effekten faktisk er, poengterer Ottar.
Da vil han også vurdere om han skal gjøre flere energitiltak, som å etterisolere veggene.
– Veggene har Glava-isolasjon, ikke flis, så jeg vil først se hvordan huset fungerer gjennom vinteren.
Ottar er ikke i tvil om at flere boligeiere burde vurdere etterisolering, og å undersøke mulighetene for Enova-støtte. Å etterisolere kaldloftet er et av de enkleste og mest lønnsomme grepene du kan ta for å spare strøm, påpeker han.
– Har du lite isolasjon på loftet, er det bare å kjøre på. Å etterisolere med blåseisolasjon krever lite arbeid, men gir raskt store utslag på strømregningen.
Med et tettere loft blir energibehovet mindre i Ottars 60-tallsbolig.
Slik kan du også søke støtte
Enova har et bredt utvalg av energitiltak i boligen som kan støttes. Se om noen av disse kan være aktuelle for ditt prosjekt.
Les mer om støttetilbudet