Hopp til innhold

Slik skaper vi mer plass i strømnettet

I framtiden er det ingen selvfølge å få nok strøm, særlig når det er kaldt og mange trenger det samtidig. Derfor er den beste løsningen også den enkleste. Vi må bruke strømmen vi allerede har på en smartere måte.

Selv om strømforsyningen her til lands er blant de beste i verden, er nettet bygget for en helt annen tid, med et helt annet forbruk. Strømnettet vårt er som et tre. Tykk i stammen, men grenene blir gradvis tynnere jo lengre ut det kommer.

Klimaendringene gjør at vi må tenke nytt. Omstilling krever at flere bruker strøm, kanskje så mye som femti prosent mer i 2050 enn i dag. Det legger enda mer press på strømnettet vårt.

På samme vis som ei bru må bygges for å stå imot belastningen uten å bryte sammen, må strømnettet tåle at mange bruker det samtidig.

Bro i Oslo

Foto: Enova

Mangel på nettkapasitet merkes både i bygder og byer, og gjør det vanskeligere å få fart på grønn industri og omstillingen til et samfunn med minst mulig utslipp. Store deler av landet er fullbooket for nye strømtilkoblinger allerede nå.

En løsning er å bygge ut strømnettet, men det koster. Både for lommeboka og naturen.

Derfor handler det ikke bare om å produsere mer kraft, men om å bruke strømmen vi allerede har bedre og smartere.
Det kan vi gjøre på mange måter.

Kraftlinje

Foto: Enova

Vi kan fyre mindre for kråka ved å sørge for at hjemmene og byggene våre blir mindre sultne på energi. Et annet smart er å bruke smarte styringssystemer som gjør at vi kan dele og sende strøm mellom bygg. Et eksempel: Å sette ned temperaturen på varmekablene på badet eller varmtvannsberederen, kan hjelpe hjørnesteinsbedriften over den verste strømkneika.

Tiltak

I klimasammenheng er tiltak en konkret beslutning knyttet til investering eller endring i praksis. Beslutningen er tatt av en individuell privat eller offentlig aktør i samfunnet, og bidrar til å redusere aktørens direkte eller indirekte utslipp av klimagasser.

Overskuddsvarmen fra våre hjem, bygg og industri kan brukes på ny.
Batterier kan lagre strøm og brukes når det trengs som mest.

Og vi kan også bytte fra strøm til andre energikilder. Energi fra biomasse som skog, avfall og biogass, brukes til varme og energi der strømmen ikke alltid strekker helt til.

Jord- og bergvarme gir tilgang til god og jevn varme hele året. Varme kan hentes også fra sjø, elv eller luft ved hjelp av varmepumpe.

Vannkraften er ryggraden i energisystemet vårt. Det fungerer som et batteri som kan lagre energi og slippe løs energi når det trengs.

Vindkraft hjelper særlig til om høsten og vinteren når behovet er størst.

Og mange har tatt i bruk solceller og produserer litt selv.

Teknologi og samfunn kan jobbe på tvers. Vi må bruke det vi har rundt oss bedre, og tenke nytt. Vi må alltid fortsette med å tenke smart.

Mann holder opp en laks og smiler

En glad laks

Senjaværingene bruker løsninger som avlaster strømnettet akkurat når det gjelder. Det kan andre også lære noe av.

Les mer