Gode energivalg for hus bygget før 1960

Du kan starte med å:

• etterisolere vegger, tak og gulv
• tette luftlekkasjer
• bytte til energieffektive vinduer

Hus bygd før 1960 har ofte lite og dårlig isolasjon. Vegger, tak og gulv slipper mye varme ut, og boligen trenger mer energi for å holde en jevn temperatur.

Før 1955 var det vanlig å bruke spon eller leire i tak og etasjeskillere. Dette isolerer dårlig. Rundt 1960 ble glassvatt og annen mineralull og glassvatt tatt i bruk, men også dette er langt unna dagens standard.

Når du forbedrer isolasjonen, blir overflatene varmere. Det reduserer trekk og kaldras, og du kan senke romtemperaturen uten at komforten blir dårligere.

Eldre vinduer er ofte den største utfordringen. Isolerglassvinduer fra 1970-tallet eller tidligere kan stå for rundt 40 prosent av varmetapet, selv om vinduene utgjør en liten del av ytterflaten.

Ved å bytte til moderne, energieffektive vinduer holder boligen bedre på varmen, bruker mindre energi og blir mer behagelig å bo i.

Det meste av varmetapet i gamle hus skyldes hull eller sprekker i bygningskroppen. Dette fører til ubehagelig trekk, som igjen gir stort behov for oppvarming. Tetting langs gulv, tak, vinduer og dører er skånsomme tiltak. I tillegg er det enkelt og relativt billig å gjennomføre. Noe av arbeidet, som for eksempel montering av tettelister, kan du gjøre selv.

Et godt neste steg er å:

• installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning
• styre oppvarming og temperatur bedre
• utnytte dagslys og solvarme bedre

Når huset er bedre isolert og har nye vinduer, holder det bedre på varmen. Da kan du bruke energien som allerede finnes i boligen mer effektivt.

Sollys gjennom vinduene, varme fra mennesker og elektriske apparater bidrar mer enn mange tror. Det gjør det lettere å holde en jevn og behagelig temperatur med lavere energibruk.

Balansert ventilasjon gir frisk luft og gjenvinner mesteparten av varmen. Det gir et sunt inneklima og reduserer behovet for oppvarming.

Ta kontroll over energibruken med automatisk varmestyring

Med automatisk varmestyring kan du regulere temperaturen og skru varmen av og på etter behov. Du slipper å varme opp hele huset til samme temperatur hele døgnet, og kan enkelt senke temperaturen når dere sover eller er bortreist, uten at det går utover komforten når dere er hjemme.

Enkle varmestyringssystemer er rimelige og enkle å montere og bruke. Mer avanserte løsninger kan også styre lys og andre elektriske apparater, noe som gir større energisparing og lavere strømregning over tid.

Deler du boligen inn i temperatursoner med termostater, kan du redusere energibruken til oppvarming med 10 til 15 prosent. Med tidsstyring og automatisk temperatursenking kan energibehovet bli opptil 20 prosent lavere.

Du kan også velge et pris- og effektstyrt energilagringssystem (PEELS). Et slikt system styrer de største energilagrene i boligen, inkludert lading av elbilen, i sanntid, basert på strømpris og boligens totale strømbruk. Slik kan du flytte energibruken gjennom døgnet uten at det går utover komforten i hjemmet

Når boligen er etterisolert og varmetapet er redusert, trenger du mindre energi til oppvarming. Da er det et godt tidspunkt å vurdere mer effektive og fornybare oppvarmingsløsninger.

Varmepumpe (luft–luft, luft–vann eller væske–vann)
Varmepumper utnytter energi fra omgivelsene (luft, jord eller vann) og gir mer varme per kilowattime strøm du bruker.

• Luft–luft-varmepumpe: En enkel og rimelig løsning som passer godt som supplement til annen oppvarming.
• Luft–vann-varmepumpe: Kan levere varme til radiatorer eller vannbåren gulvvarme, og dekke en større del av varmebehovet i boligen.
• Væske–vann-varmepumpe (bergvarme/jordvarme): En mer omfattende investering, men gir høy og stabil effekt over tid.

Andre fornybare varmeløsninger
Etter oppgradering av bygningskroppen kan også andre løsninger være aktuelle:

• Biobrensel, som vedovn eller pelletsovn, kan gi fornybar oppvarming og bidra til å dekke effektbehovet på kaldere dager.
• Fjernvarme, der det er tilgjengelig, kan være et enkelt og stabilt alternativ.
• Solfangere, ofte i kombinasjon med vannbåren varme, kan bidra til oppvarming av tappevann og redusere energibruken.

Til slutt kan du vurdere energiproduksjon

Når energibehovet i boligen er redusert og du har valgt en effektiv oppvarmingsløsning, kan du vurdere å produsere noe av energien selv. Dette kan bidra til lavere energikostnader og redusert belastning på strømnettet.

Solceller på tak eller fasade
Solceller produserer strøm fra sollys og kan dekke deler av husholdningens strømforbruk.

• Gir mest produksjon på dagtid og i sommerhalvåret
• Overskudd kan selges til strømnettet
• Egner seg best på tak eller fasader med gode solforhold

Solfanger for varmtvann
Solfangere utnytter solvarme til å produsere varmtvann.

• Kan dekke en stor del av behovet for varmt tappevann i sommerhalvåret
• Passer særlig godt i boliger med vannbåren varme eller høyt varmtvannsforbruk
• Kombineres ofte med andre varmeløsninger for helårsdekning

Egen energiproduksjon gir best effekt når boligen allerede er energieffektiv, og kan være et siste steg for å redusere både energibruk og kostnader ytterligere.

God planlegging gir best resultat. Før du går i gang med konkrete tiltak, kan det være lurt å kontakte en energirådgiver. Energirådgiveren kan lage en energiplan med løsningene som passer best for deg og huset ditt. Det er viktig å tenke helhet, og energiplanen vil bidra til det.

Vi anbefaler å hente tilbud fra flere leverandører, og ta en prat med venner og kjente som tidligere har fått hjelp. Sørg for at leverandøren du velger har riktige kvalifikasjoner.

Å sjekke referanser er viktig også når du skal hyre inn fagfolk som skal utføre arbeidet. Vær trygg på at de du velger tar ansvar for at energiplanen følges.